Jojos opp og nedturer...

Lift

2012-02-09T12:18:00.000+01:00

Årets ord er 'Lift'. Fjorårets var 'Selfless', uten at jeg klarte det. 'Lift' er en slags forlengelse av 'Selfless'. Men ikke bare. Den trekker meg litt tilbake til mitt personlige Mission Statement, som jeg grublet og kavte meg frem til i 2007:

'To lift, support and encourage.
To love and serve diligently with a cheerful heart.
To create a little piece of heaven on earth.
To always remember Him, that His spirit might be with me.'

Jeg mente det da. Jeg mener det fortsatt. Det er den jeg vil være, det jeg vil få til. Men møtet med min egen utilstrekkelighet blir stadig vanskeligere å håndtere.

Jeg valgte selfless etter å ha laget en 'ordsky' av innholdet i bloggtekstene mine. Ordet JEG var det største og meste brukte. Skummelt. Jeg publiserte ikke ordskyen. Jeg skammet meg.

Ifjor vår giftet Sofie seg med David. I forkant hadde vi et slags utdrikningslag for dem begge hos oss, med gode venner og god mat og morsomme leker. Chantavone hadde laget en omfattende 'han og henne' quiz, der vi skulle svare på spørsmål om oss selv, slik vi trodde vår partner ville svart.
Jeg satt i sofaen med Trude, et av de nydeligste, mest omtenksomme, skjønneste mennesker jeg vet om. Et av spørsmålene lød: Hvis hun kunne velge mellom å være vakker eller uselvisk, hva ville hun valgt? Våre ektefellers svar for oss begge var opplagt og avslørende.

Det er lett å si at Trude jo er så vakker at hun ikke trenger velge - det er lett å være opptatt av å være uselvisk når man er så pen. Selvbedrag. Min egen forfengelighet ble med ett så tydelig, uten at jeg ble vakrere av den grunn.

En av fordelene med å jobbe på et treningssenter, er at man har tilgang til 'flinke folk' på områdene trening, helse, sunnhet og motivasjon. Ifjor trente jeg litt sammen med Cecilia, en skjønn, svensk personlig trener som jobber hos oss. Vi havnet alltid innom min vedvarende frustrasjon over at jeg ikke klarer å gå ned i vekt, til tross for intensjoner og anstrengelser. Hun har flere ganger påpekt at jeg ikke var motivert nok. Jeg hørte hva hun sa, men jeg forsto det nok ikke. Ikke før for noen uker siden.

Hun har selvsagt rett. Jeg er ikke sykelig overvektig. Det er noen kosmetiske kilo jeg gjerne vil ha vekk. Og fordi jeg har skammet meg sånn over forfengeligheten min, har jeg ikke hatt samvittighet til å la meg selv 'være motivert' nok til å klare det. Jeg kan jo ikke tillate meg å bruke så mye mental energi på min egen vekt, trening og utseende, kan jeg vel? Det er jo ikke 'selfless'!

Sålangt har ikke denne erkjennelsen resultert i færre kilo, kun litt bloggstinens.

Jeg sitter her i sengen, og har lovet min sjef å bruke dagen på meg selv. Ikke særlig 'selfless'.
Men helt i tråd med 'Lift'. Det har vært en tøff høst og vinter. Jeg er sliten, og har vært det lenge. Og det har gått ut over alle rundt meg. Det har ikke vært mye 'a little piece of heaven on earth' for å si det sånn. Mamma har sett på meg med bekymret blikk og bedt meg være litt snillere og mer tålmodig med meg selv. Litt lettere sagt enn gjort.

Men nå gjør jeg et forsøk. Allerede for et år siden fikk jeg tilbud om å gå ned i redusert stilling. Jeg vegret meg. Var redd for at jeg kom til å jobbe like mye, men bare få mindre lønn. Hadde ikke lyst å innrømme at full jobb ble litt for mye for meg. Ville ikke gi slipp på den økonomiske friheten jeg hadde fått.

En dag fri i uken høres ikke så mye ut, men bare tanken på det nå gjør at jeg føler meg 10 kg lettere. (Tenk om det kunne vises i speilet!) En hel dag til å gjøre ting jeg har lyst til. Ikke bare ting jeg MÅ, eller BØR, eller SKAL, selv om jeg helt sikkert kommer til å gjøre noen av dem også... Så hvordan blir dette 'Lift' og ikke 'Selfless'? Jeg skal løfte blikket. Løfte sinnet mitt. Løfte meg selv litt opp fra selvmedlidenheten og sutringen. Løfte for å kunne løfte andre.

Og jeg gjør det forhåpentligvis FØR jeg blir tvunget til det, av en kropp som er i ferd med å si stopp, og et sinn som er i ferd med å gi opp. (Hey, det rimte!)

To av ingrediensene blir 'Move More, Eat Well' prosjektet - et 12 måneders online scrapbookingkurs med min scrappeguru Cathy Zielske, og TPY. TPY er forkortelse for 'The Pretty Youngs'. Johannes og 5 venner har i over 10 år hatt et Neil Young cover band med det klingende navnet 'The Real Neils'. The Pretty Youngs er 3 av konene: Elin, Anita og meg - som har fått lov til å kore for dem av og til når de har hatt konserter. Nå hadde vi lyst til å synge sammen på egen hånd, og ikke bare Neil Young musikk. Og vi har fått med oss et 4. medlem: Torunn. To sopraner, en alt og en tenor. The Real Neils øver annenhver onsdag kveld, og nå skal vi altså øve motsatte onsdager. Igår hadde vi vår første samling, der vi delte sangønsker med hverandre. Vi har nå en 'Long List' med 22 sanger vi har lyst å øve inn. Tenk å synge på eget inititativ, på egne premisser - bare fordi vi har lyst!

(Dette bildet ble tatt på Konserthusfoajékonserten i 2007. Første opptreden, tror jeg.)

Micael, 2 år

2011-12-12T23:22:00.000+01:00

Bursdagsbarnet ble behørig feiret igår, en dag for tidlig. Kjempekoselig kveld hos Ranya og Harry. Fisher Price sjørøverskip falt i smak.

Jeg er visst trendy.

2011-11-12T10:41:00.000+01:00

I dagens utgave av Stavanger Aftenblad fulgte det med et trendbilag. Johannes har alltid sagt at jeg er enhver markedsførers drøm. (Det holder lenge at jeg er èn markedsførers drøm, nemlig hans, men nok om det...) Jeg er altså lett påvirkelig. Hvilket trendbilaget bekreftet. Av de 10 trendene behørig behandlet, kunne jeg nikke gjenkjennende til omtrent halvparten. Da er jeg altså halv-trendy?

Her er listen:

1. Selvdyrket mat.(Her er jeg noe motvillig trendy. Stor kjøkkenhage på landet bidrar til dette.)
2. Modne mødre. (Denne er jeg ikke med på. Snart klar for barnebarn, og det er helt ok.)
3. Redusert forbruk og gjenbruk. (Jepp. Shopping er ikke yndlingshobbyen, og jeg digger Fretex og Vintage)
4. Opplevelsesbutikker. (Niks. Ref. ovenfor.)
5. Neglelakk. (Ikke denne heller. Vel. Nesten ikke. Jeg har faktisk kjøpt noen flere neglelakker i år enn før, men bruker dem sjelden..)

6. Blogging. ( Jepp. Holdt på siden 2006, så der var jeg faktisk tidlig ute!)
7. Fysiske utfordringer. (Trener jevnt og trutt, og ja, det hjelper å ha et mål - som halvmaraton'en jeg skal løpe senere idag.)

8. Epla/Etsy. (Nettsteder som selger kunsthåndverk. - Nja. Liker mest å titte, og har handlet litt...)
9. Rullende restauranter (Ikke så stort i Norge enda, men jeg får vel testet det ut i USA neste sommer.)
10. Nordisk kjøkken's nye retninger. (Her handler det om mer grønnsaker, mindre kjøtt - og her er jeg helt ombord, skapveganer som jeg er. Både av hensyn til helsen, miljøet og dyrene.)

Og sånn apropos mat... Min største bekymring i forhold til halvmaraton idag har vært at løpet går på ettermiddagen, og jeg liker best å løpe om morgenen på nesten tom mage. Hvordan skulle jeg spise i forkant av løpet? Min kjære kollega Arnar anbefalte meg å spise en skikkelig frokost, med egg. Ikke hive innpå karbohydrater som alle andre sier, siden kroppen min ikke er vant til det.

Så selv om frokost for meg normalt består av frukt eller hjemmelaget müsli med rismelk, eller til nøds knekkebrød med makrell i tomat, så ble det varm frokost på meg idag. Eggerøre, med stekt champignon, løk og sukkererter, og tomat. Det var overraskende godt!

Jeg mangler jo konkurranseinstinkt fullstendig, så jeg har et relativt avslappet forhold til hele løpet. Og oppkjøringen har heller ikke vært optimal, pga. en liten magebug jeg pådro meg i begynnelsen av uken. Det nærmeste jeg har kommet trening denne uken har vært tur med Nemi. Så ambisjonene mine om å slå min egen tid fra forrige gang (5 år siden) er justert noe ned. Jeg skal fullføre. På omtrent samme tid som sist.

Været er nydelig, om enn litt kaldt. Skoene er innløpt, og treningsklærne klare. Det blir en fin tur.

Og ikveld skal jeg på konsert med gode venninner og høre Solveig Slettahjell på konserthuset. Har hørt henne èn gang før, på julekonsert i St. Petrikirken. Det var fantastisk, så det blir nok bra. (Så kan Johannes bare seile sin egen sjø - bokstavelig talt. Han er nemlig på mini cruise i Middelhavet denne helgen.)

Families are forever, if I can just get through the day

2011-11-09T20:46:00.000+01:00

En sykedag kan brukes til så mangt. F.eks å lære seg å bruke layered templates i PSE. Denne er fra Cathy Zielske, min absolutte yndlings scrappeguru. Etter en del prøving og feiling, begynner jeg endelig å få taket på det. Kjempegøy. Problemet med digiscrapping er at jeg ikke får brukt opp alt det andre scrappeutstyret mitt som ligger og vansmekter på og under og ved siden av scrappepulten min på kontoret. Det er selvfølgelig mye morsommere å scrappe nye prosjekter på pc'n enn å rydde i scrapperotet... Sukk.

Mamselamsen sin Godgutt

2011-11-09T19:03:00.000+01:00

Jeg har veldig kjærlige sønner. De klemmer og kysser meg i all offentlighet, og jeg får av og til spørsmål om hvordan jeg har fått det til. Jeg kan nok ikke ta æren for det, men jeg liker det. Jonah kaller meg konsekvent for Mamselamsen. Akkurat det vet jeg ikke om jeg liker så godt, men alle tilhørende klemmer og nuss på kinnet tar jeg imot med glede. Det er godt å føle seg elsket.

Cherished

2011-11-06T00:55:00.000+01:00

Litt sent å holde på med digiscrapping nå kjenner jeg...

Eliana Schaer Tomren. Cherished.

Gratulerer med dagen Nina!

2011-11-06T00:10:00.000+01:00

Nina hadde bursdag 28. oktober, og jeg benyttet sjansen til å lage en liten bursdagstag som matchet gaven. Et par turkise vanter, og en hjerteformet badesaltkule pyntet med ekte roseblader (som man ikke kan se på bildet). Brukte både glimmer mist, snøfnugg template, bling, akrylmaling, akryltags, mini alfabet stickers, selvklebende filt snøfnugg, og snøfnugg splittbinders. Nikoste meg.

To blog or not to blog...

2011-11-02T20:01:00.000+01:00

Jeg har nevnt Lori sin blogg før. Hun slutter aldri å imponere. Og jeg kjenner at etter å ha lest hennes innlegg, blir det vanskeligere og vanskeligere å skrive noe fornuftig selv. Jeg forsøker. Bevares. Men stort sett ender jeg opp med å slette alt igjen.

Det er jo litt dumt. For dette er jo ikke en konkuranse. Men dagene går, og alltid er det noe annet som egentlig er viktigere, mer meningsfylt - enn å klore ned mine oppturer og nedturer. Og sikkert mer interessant også...

For eksempel akkurat nå burde jeg forberede instituttklassen min til imorgen... Men jeg ville 'bare' kikke og se om Lori hadde skrevet noe først. Og det hadde hun. Og jeg gråt. Som vanlig. Og tenkte på alt jeg har å være takknemlig for, men ikke klarer å sette pris på. Og alt jeg bekymrer meg for som egentlig ligger utenfor min 'circle of influence'. Som kjærlighetslivet til barna mine, eller helsen til foreldrene mine...

Lori er intenst personlig, men aldri utleverende. Det er en utrolig balansegang hun får til som jeg bare bøyer meg i støvet for.

Jeg leste faktisk et annet blogginnlegg til, helt tilfeldig, litt tidligere idag, og der ble en bok av Marilynne Robinson nevnt: 'Gilead'. Og så nevner Lori den også. Tilfeldig? I think not. Bestilles herved.

Marcel og Lotta forever

2011-10-24T21:25:00.001+01:00

Det var en vakker ramme rundt et vakkert par, og hele familien (nesten) og mange venner var samlet for å ønske dem lykke til på ferden sammen. Lotta er en nydelig jente, på alle vis - og hun og Marcel er som skapt for hverandre.

Jeg fikk idéen til en egen perm til bryllupsbrev fra denne artikkelen, og her er forsiden jeg lagde til den, med et bilde av dem jeg fant på facebook, og et digitalt kit fra Designer Digitals.

Jeg kaver litt med at printeren min er for gammel til å fungere med den nye laptopen, så alt må overføres til minnepinner og printes ut i fotobutikken, men alt går... Høyt på ønskelisten nå er altså ny trådløs printer...(hint, hint...)

Tantebarn

2011-10-24T21:04:00.002+01:00

Jeg er tante til 6 på min side av familien. Michelle på 17 og Norah på 11-

Micael, snart 2 - her på Benjamins skuldre -

Levi, 14 måneder -

Angel Karel, 2 på julaften -

Og foreløbige yngstemann: Eliana på 2 måneder.

Og det slutter nok ikke der. Alexis og Joseph venter en ny jente i februar, og nå som Magnus og Tanzilya og Marcel og Lotta er gift, så kan vi nok vente enda noen flere om ikke så lenge.

De er selvfølgelig verdens vakreste og smarteste og skjønneste barn.