Jojos opp og nedturer har flyttet!

The blog has moved to http://jojobjerga.com, with all content and history.

Jeg lar denne ligge her - men alt innhold er flyttet til http://jojobjerga.com, og der vil alle fremtidige blogginnlegg komme.


See you there!

Lørdagsliste - på en mandag

funnet på Pinterest

Nå som jeg har fått unna oppussingsrapporten, så kan jeg kanskje pusle  med litt flere 'vanlige' innlegg igjen? Sånn som Lørdagslisten!

Jeg elsker linklisteinnlegg, og favorittene mine er A Cup of Jo, This is Authentic, Design Mom og Nest & Launch sine.

Det er rett og slett  imponerende hvor mye morsomt og interessant og kreativt disse bloggerne finner og deler.

Så her kommer årets første, men forhåpentligvis ikke siste, Lørdagsliste - på en mandag.

De siste ukene så har jeg kost meg med noen minutters hjernetrim nesten hver dag. Ifølge denne listen, så er appen 'Elevate - Brain Training' en av de beste appene i 2014.  Jeg liker at det bare tar noen minutter,  at oppgavene varierer fra dag til dag, og at jeg får en liten påminnelse/varsel hver dag. Og så føler jeg meg ganske smart også, når jeg får tilbakemeldinger som 'Excellent! og 'Great!'. He,he...

Sånn apropos hjerner, så kom jeg over en interessant artikkel om ny forskning på babyers hjerneutvikling. Fint å få bekreftet noe man som mamma intuitivt føler.

Det er jo tross alt nytt år, og tid for forsetter. Jeg elsker nyttårsforsetter, selv om jeg ikke alltid klarer å holde dem. Jeg tenker likevel at de gir meg retning. Og i mitt hode er retning viktigere enn hvor på veien man befinner seg. Jeg fant dette fine målskjemaet for 2015, og har limt det inn i 7.sansen min, og gleder meg til å fylle i alle de søte små rundingene. For som Elise sier:

'Big things happen one day at a time' - 'Shoot for Progress, not perfection'

En annen ny bekjentskap i 2014 er bloggen til Middleaged Mormon Man (takk Mari!) Han balanserer mellom inspirerende, hysterisk morsomme og kloke og ettertenksomme innlegg. Og så er det fint med et mannlig innslag i min ellers ganske kvinnedominerte bloggliste.

Jeg liker å tro at jeg er ganske miljøbevisst, men denne familien har tatt resirkulering til et helt annet nivå! Superinspirerende! Jeg prøver nå virkelig å være mer bevisst på hva jeg drar inn i huset, for å minske avfallsmengden i andre enden. Tannkoster laget av bambus? Check. Jeg syntes det var en genial julestrømpegave. Resten av Bjergabønsjen er ikke like overbevist. Alle monner drar, sier nå jeg.

Bildet er @hagsto sitt. 

Og så link til meg selv: Nytt år betyr nytt ord. Jeg har skrevet om #olw både her og her , blant annet. I år er det HIS, på godt norsk. De som følger meg på Instagram har nok fått det med seg, men jeg gjentar begrunnelsen min her også:

Jeg tror en av grunnene til at jeg elsker julen er at til og med i vårt supersekulære samfunn er det lov, eller ihvertfall tolerert, å snakke om Frelseren på denne tiden av året. Dette siste året har salmen 'Savior, Redeemer of my soul' gått på repeat hos meg, og jeg har reflektert over hvor mye Han har ofret og betalt for MEG. Jeg er i sannhet HANS, og det må vise igjen mer i livet mitt. Det er også en påminnelse om at alt i himmelen og på jorden er Hans. Skapt av Ham. Elsket av Ham. Ved å anerkjenne og huske det, håper jeg at jeg kan ta vare på og behandle alt og alle rundt meg med større omsorg og kjærlighet.


Godt Nytt år!

Prosjekt Kjøkken 2014

Før: Modent for utskiftning.

Hvis  noen synes det har vært litt (veldig)stille på bloggfronten i høst, så stemmer det bra. I høst gikk vi nemlig igang med et svært etterlengtet og overskredet oppussingsprosjekt. Allerede i 2010 skulle vi igang, men den gangen ble planene forpurret av støyskjermen.

Støyskjermen ble bra den, og var verdt både innsatsen og pengene. Vi bruker hagen mye mer, og støyskjermen gjør jobben sin, og den er veldig fin. MEN det gjorde at vi måtte vente med kjøkkenet. 

En stund så tenkte vi at vi var nødt til å bruke en interiørarkitekt, siden vi skulle rive bæreveggen mellom kjøkken og stue. Vi tenkte dessuten at det kunne være lurt å få hjelp med fargevalg og helhet. Men til slutt  så endte vi opp med å stole på kjøkkenplanleggerne. 

Fordelen med at prosjektet dro sånn ut i tid, var at vi ble veldig enige om hva vi IKKE ville ha. Mange skryter av IKEA kjøkken, og vi er da også  kjempefornøyd med IKEA kjøkkenet vi installerte i sommerhuset på Bjergøy for fem, seks år siden. Så vi prøvde. Vi dro innom IKEA to eller tre ganger i et forsøk på å finne et IKEA kjøkken vi kunne like og leve med, men det var liksom ikke full klaff. Så vi bestemte oss for å be om tegninger fra tre leverandører. Vi gikk til HTH, Sigdal og Norema, som alle er ganske like pris - og kvalitetsmessig. Forklarte hva vi ville, hva vi ikke ville, og ga dem målene, og så ventet vi. Forslagene var ganske like. Plasseringen av dører og vinduer begrenset tydeligvis mulighetene noe, og så lenge vi ikke var innstilt på å endre hele romløsningen i første etasje, så ga løsningen seg litt selv. Vi likte best løsningen fra Norema, og etter et par runder med kjøkkenkonsulenten vår Camilla, landet vi på et forslag. Vi var overraskende samstemt i valg av kjøkken, benkeplate, gulv og hvitevarer.

Dette var faktisk allerede i april. Vi ønsket ikke levering før etter ferien, og avtalen var levering i slutten av august. Men det var nok av ting å klargjøre før kjøkkenet skulle monteres...

I begynnelsen av august lagde vi en plan. Og vi holdt faktisk tidskjemaet - ihvertfall på det vi hadde kontroll på. Vi begynte med å rydde ut av og rive det gamle kjøkkenet.

Helt utrolig hvor mye greier jeg hadde i skuffer og skap...

Til å begynne med var jeg ganske systematisk og ordentlig. Det gikk fort over...

 Så rev vi veggen, og satte inn en stålbjelke der veggen hadde stått.. Det innebar litt mer jobb enn vi trodde på forhånd. Blant annet måtte vi rive en del av en murvegg som stakk ut fra pipen, og pipen måtte pusses på nytt.

Vi fjernet den gamle vedoven, og satte inn en ny, nettere og mer effektiv.

Den gamle ble vi kvitt på FINN.no på 20 minutter. 

Den gamle ovnen er borte, og bare støttene til bærebjelken står igjen der veggen sto. 

Vi rev all tekstiltapeten i stuen og fjernet listen som var midt på veggen hele veien rundt rommet. Dermed virket rommet med en gang høyere under taket.

Heldig for oss var det skolestreik de første dagene etter skolestart, så Jonah hadde god anledning til å hjelpe til. 

 Helsparklet og pusset og malte.

Fjernet gulvteppet i stuen og og flisene og laminaten på kjøkkenet.

Mange lag med tapet og maling dukket frem. Jeg kan såvidt huske den turkisblå fargen fra da jeg besøkte Johannes for aller første gang i 1987.

 La nytt paneltak på kjøkkenet,

 Rørlegger flyttet så rørene og avløpet fra veggen mot gangen til ytterveggen på kjøkkenet. Vi hadde elektriker inne som la opp nye punkter og satte opp spoter på kjøkkenet og fikset spotene i stuen som ikke har virket på flere år.

Vi støtte på en fuktskade over karnappvinduet i tv-stuen som måtte utbedres og fikses, og som forsinket oss et par dager. Det var et lite hull i taket som vi ikke var klar over. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

 Så la vi nytt gulv i hele første etasje, og etterhvert i trappen og gangen oppe og på soverommet vårt.

Ny klebersteinsovn på plass. 

Under teppet i trappen fant vi to linoleumslag. 

Før listverket er kommetpå plass, men så mye bedre enn før...

Johannes gjorde veldig mye selv, men vi hadde både malere, murer og tømmermann med. Min oppgave har stort sett vært å rydde og feie og rydde og feie og vaske og rydde og feie litt til. Og være håndtlanger for Johannes og å panellakkere listverk. :-)

Vi valgte å få kjøkkenet ferdigmontert og det er vi veldig glade for i etterkant.

Tre mann brukte tre dager på jobben, og hadde Johannes gjort det selv mener han at det ville tatt ham tre uker... Jeg tror ikke det ville vært så ille, men det var greit å slippe.

Det tok ytterliger et par uker før benkeplaten var på plass. Den ble nemlig laget og skåret til først etter at kjøkkenet var montert.

Etter at kjøkkenet var ferdigmontert, gikk Johannes faktisk igang med å male dører og vinduer og listverk både oppe og nede. Ingen liten jobb. Og først et par uker før jul kom en ny hylle og lesekrok på plass der pianoet sto før, og bildene på veggen.

Heeeelt ferdige er vi ikke, og det ble vi heller ikke til jul, som var målet. Vi ble nemlig ikke helt happy med plisségardinene vi valgte til stuen, mer om det litt lenger nede.  En ny spisetue og ny lampe over salongbordet står også på ønskelisten, men det får komme litt etterhvert.Vi har sett et par vi liker, men de har rett og slett vært for dyre.

Da jeg  fjernet laminatgulvet på kjøkkenet fant jeg en gammel avis fra desember 1990. Så kjøkkenet var enda eldre enn jeg trodde! Jeg hadde nemlig et par blaff underveis da jeg tenkte at det kanskje var litt råflott og unødvendig å bytte det ut. Men 24 år er helt greit.

Vi er kjempehappy med det nye kjøkkenet, særlig benkeplaten og 'halvøya', og gulvet. 

Jeg ville ikke ha teppe eller tregulv eller laminat eller fliser. Så da ble det korkvinyl - det ser ut som tre, er varmere  og mykere enn laminat, utrolig enkelt å holde rent, og tåler mye mer enn parkett. Helt uslåelig!

Jeg har ganske mye mindre skapplass nå enn før, men det var greit å renske ut og ta vekk alt jeg ikke brukte. Hvor mange store glassboller trenger man egentlig? For ikke å snakke om krus og vaser og kakeformer? Jeg er heldig som har en stor og god matbod der jeg kan oppbevare ting som ikke brukes så ofte, så det har gått over all forventning.

Kjøkkenet er godt å jobbe i, det går kjempefort å rydde opp, og det er plass til at flere enn en person kan holde på der inne uten at det føles klaustrofobisk. 

For å beskytte veggen bak vasken og koketoppen, valgte vi en tapet fra Photowall.no, med herdet glass utenpå, som lett kan skrus ned når/dersom vi får lyst å forandre tapeten. Men jeg elsker den, så det blir nok lenge til..

Og så må jeg få skryte litt av Interiørservice i Hillevåg, Forrige gang vi pusset opp stuen, ca 14 år siden (!), så fikk vi laget plisségardiner til alle vinduene i stuen. Vi har vært veldig fornøyd med dem, så vi dro dit igjen, for å få hjelp til både kjøkkenet, spisestuen og karnappvinduet, samt gangen og soverommet vårt oppe. en kjempehyggelig konsulent kom hjem med prøver og tok mål og vi ble raskt enige om farger og gardintyper. Men stor var vår forbauselse da vi kom hjem den dagen de hadde montert dem, og oppdaget at listene til de nye mørkeblå plisségardinene var hvite! De 14 år gamle som vi haddde fra før, hadde listverk i samme farge som stoffet - og vi tok det for gitt at det samme ville gjelde nå. Vi hadde ikke snakket om listene en gang. På dagtid er det ikke så merkbart, men når det ble mørkt så ble det voldsom kontrast mellom de mørkeblå gardinene og de hvite listene. Det var rett og slett ikke fint. Etter noen uker der vi prøvde å venne oss til det, så tok jeg mot til meg og ringte dem og forklarte hvordan jeg hadde trodd at listene ville være samme farge som gardinene, og om det var mulig å skifte listene?

Det dreier seg om 6 vinduer og plisségardiner som alle er spesiallaget på mål. Dessverre så viste det seg at listene ikke lenger lages i alle fargene som gardinene kommer i.(Og det gikk uansett ikke an å skifte dem ut.) De lages bare i fem standardfarger: hvit, svart, antrasitt, aluminium og en til. Ingen av dem ville vært fine til blått. De aller fleste har jo hvite lister rundt vinduene, og dermed går det som regel alltid greit med hvitt. Men våre lister i stuen er trehvite panellakkerte, og er samme farge som gulvet og taket.  Vi vurderte i et lite øyeblikk å male listverket hvitt, men slo det fra oss.  Konsulenten hadde heller ikke tenkt tanken. Men bare noen minutter etter at jeg hadde snakket med dem, ringte hun meg tilbake og sa at dette skulle de selvfølgelig fikse, og vi skulle få helt nye gardiner med den fargen lister som vi ønsket!

Siden ingen av listene ville bli fine til blått, så valgte vi å ta samme farge gardin som vi har på kjøkkenet. En slags greige, som går fint med hvitt på kjøkkenet, fordi listverket der er hvitt. Men i stuen er det idag altså blitt montert helt nye plisségardiner med antrasittlister, som står fint til det trehvite listverket.

Snakk om å overgå forventninger!

Etter å ha feiret Jul og Nyttår med fullt hus og mange gjester, kan jeg trygt konstatere at kjøkkenet er alt jeg håpet på og mer. Virkelig verdt å vente på!

Annerledessommeren - Del 2

Scroll down for English version. 

Sjølvier er vriene. (Selfies are hard.)

Yikes! Over halvveis i september! Jeg har vært tilbake på jobb etter ferien i  nesten to måneder, og fortsatt ikke klort ned resten av feriarapporten!

Her kommer den...

Etter uken vår i London med de to yngste guttene - som jeg skrev om her - hadde vi et kort, men kjempehyggelig overnattingsbsøk hos Øyvind i Oslo, etter å ha avlevert de 'søte små' på Gardermoen så de kunne dra hjem til sommerjobbing og Nemi.

Så var det tid for del 2 av ferien. Alene. Uten barn. For første gang på 25 år. Vi har riktignok vært på tur alene uten barn før, men ikke i sommerferien, og ikke i nesten to uker. Jeg var bittelitt skeptisk. Tenk om vi ikke hadde noe å snakke om?  Tenk om vi kjedet vettet av oss? Tenk om vi kranglet hele tiden, fordi vi ikke ble enige om hvor vi skulle eller hva vi skulle...?

Vi startet med å ta Kielferjen fra Oslo til  - ja, nettopp - Kiel - i Nord-Tyskland.

 Jeg har vage minner fra Kielferjeturer med Farmor da jeg var liten, men de nye ferjene er pretty much for Cruiseskip å regne, og mye flottere enn jeg kunne huske. Været var bra, maten var god, og overfarten var helt ok. Cruise er ikke helt min greie, men det var  helt greit.

 Da vi ankom mandag formiddag, var planen å kjøre ned til Würzburg i Sør-Tyskland, som er utgangspunktet for 'Den Romantiske Veien.' En ca.500 km lang veistrekning med masse fin natur og masse søte middelalderlandsbyer. Vi hadde bare laget oss en litt sånn løs plan for hvordan vi skulle tilbringe de neste to ukene, så vi hadde ingen planlagte overnattinger. Men vi hadde telt og soveposer i bilen, og satset på å alternere litt mellom camping,B & B og pensjonater.

(Øyvind forlangte reisebrev siden vi ikke sendte julebrev ifjor.Hvis du ikke gidder lese mine lange avhandlinger kan du holde deg til bildene og sms'ene. Johannes er liksom bedre på å fatte seg i korthet...) 

 Vi skjønte at vi nok hadde vært litt optimistiske med tanke på å finne en plass å sove da vi ankom Würzburg litt utpå kvelden og forsto at det var høysesong og sommerfestival.(Hæ? I Juli? Duh...) Det var ingen campingplass i nærheten, og hotellene var smekkfulle. Etter å ha spurt oss litt fore, og oppjustert budsjettet for natten litt kraftig, fikk vi til slutt napp på 'penthousesuiten' på et hotell litt utenfor sentrum, som var det eneste ledige. Ok da.

Utsikten fra Penthousesuiten

Og så kom regnet. Og regnet fulgte oss de neste dagene, omtrent uavbrutt, hele uken, mens rapportene haglet inn om rekordvarme og strålende sol hjemme i Norge. (Vi er ganske greie sånn, som reiser utenlands for å sikre fint vær til de hjemme...)

Ikke slottet faktisk,men turistinformasjonen. (I det som tidligere hadde vært et gjestgiveri)

Neste dag tuslet vi rundt i Würzburg, besøkte turistinformasjonen og det lokale slottet og fikk gode råd om veien videre.Hva vi absolutt måtte se, og hva vi kunne droppe.

Huff. Sånne teite turister som tar bilde av maten...

Og de pedagogiske trelekene...

Han får meg fortsatt til å le. Det skal han ha. 

Et absolutt MUST ifølge damen på turistkontoret, var Rothenburg. Og det hadde hun rett i. Rothenburg var favorittstedet på turen, til tross for øsende regnvær. Hovedårsaken til det var en usedvanlig morsom guide, og tirsdagskveldens fotballkamp mellom Tyskland og Brasil (den famøse 7-1 kampen) som vi så på på en pub vi fikk anbefalt av vertskapet på pensjonatet vi bodde på.

Hver kveld kl. 8 er det altså mulig å delta på en  guidet tur i gamlebyen i Rothenburg. Guiden er utkledd som en tradisjonell nattevakt/vekter, og geleider små og store gjennom både de brolagte gatene og byens historie. Særlig imponerende var historien om hvordan Rothenburg i siste liten unngikk å bli ødelagt av de allierte styrkene mot slutten av andre verdenskrig. Byen huset nemlig en av Nazistenes toppledere, og skulle bombes sønder og sammen, men den amerikanske generalen som var ansvarlig for angrepet, hadde vokst opp med et maleri av Rothenburg hjemme i stuen. Bildet stammet fra den gang hans mor hadde besøkt byen som ung kvinne, og hun snakket ofte om den vakre middelalderbyen. Han stoppet angrepet (og risikerte å bli stilt for krigsrett), og reddet dermed byen.

Jeg bryr meg vanligvis lite om fotball. Men det var tross alt VM, og vi var tross alt i Tyskland - så vi bestemte oss for å få med oss kveldens kamp mot Brasil på storskjerm. Jeg hadde kanskje ventet litt mer entusiastisk stemning blant tyskerne, men det gikk mest i humring og latter hver gang Tyskland scorte mål. På slutten tror jeg de faktisk  syntes litt synd på Brasil. Det var ikke my skadefryd å spore i hvertfall, det skal de ha. Jeg holdt meg våken gjennom hele kampen (for første gang i  mitt liv) og syntes det hele var relativt underholdende.

Neste morgen tok vi turen til gamlebyen igjen, for å se det i dagslys, men det regnet såpass mye at vi begrenset oss stort sett til å gå på muren rundt byen og sørge for et par bilder av det som er Tysklands mest fotograferte hus (og som nå ironisk nok er en kinarestaurant...)

Neste mål var Neuschwansteinslottet nesten på grensen til Østerrike. (Vi krysset faktisk grensen på jakt etter en Shell stasjon.) Neuschwanstein slott er liksom prototypen på middelaldersk  eventyrslott, men er faktisk ikke mer enn litt over 100 år gammelt, og ble bygget av den eksentriske kongen Ludwig II,  som en slags hyllest til Wagner og de germanske legendene. Aldeles turistmaskin, men flott likevel.

Picture of a picture. We bought the puzzle for Jonah. :-)

Sjølvier er vriene 3. Men det kommer seg da litt...

Modell av hvordan slottet ville sett ut hvis det hadde blitt helt ferdigstilt.

Det du ikke ser her er horvene av japanere som sto i kø for å ta bilde på dette utsiktspunktet. ;-)

Så  bar det videre til Baden Baden. Vi hadde eeeegentlig tenkt å overnatte i telt på veien, og kjørte med friskt mot  opp Schwarzwaldhochstrasse - men regnet og tåken gjorde at det som skulle være så vanvittig vakkert og flott , bare var en ganske ordinær (for oss bortskjemte nordmenn)  skogsvei.

Sånne skilt ble vi litt lei av etter en stund...

Dessuten traff vi på en omkjøring og to, og kartlesingen min var visst ikke helt bra den heller. Campingplassen vi fant viste seg å være noe av det tristeste vi noen gang hadde sett, så vi durte bare videre til Baden Baden, og leide en leilighet der for en natt. Baden Baden var heldigvis en opptur, og jammen kom ikke finværet tilbake også!

Vi havnet dessuten midt oppi et veteranbiltreff, og vurderte en stund om vi skulle bli litt lenger for å se alle bilene, men endte til slutt opp med å kjøre til Strasbourg, rett over grensen til Frankrike, Der ble vi fra fredag til søndag, og prøvde oss på Airbnb for aller første gang. Vi leide et rom hos en aldeles sjarmerende ung fransk grafisk designer ved navn Jeremy, som lagde frokost til oss, og tipset oss om severdigheter og lysshow og leiesykler og gode spisesteder.

Hvis Rothenburg var favorittmiddelalderlandsbyen, var Strasbourg favorittBYEN.

Vi tok en guidet elvebåttur, og selv om jeg ikke kjenner Amsterdam så godt, så tror jeg nok at Jeremys beskrivelse av Strasbourg var helt korrekt. Strasbourg er som Amsterdam , men uten alle turistene. Det var en del turister altså, men det var fredelig og vakkert, og mye fint å se.

(Etter Strasbourg ble vi enige om felles shoppestopp på klær og sko. Jaddddda!) 

Sjølviene kommer seg!

Leiligheten til Jeremy var supersentral, i gangavstand fra sentrum og katedralen, og lys og ren og veldig hyggelig. Airbnb ga absolutt mersmak. Nå må vi bare få Jonah ut av huset, så kan vi  pusse opp rommet hans og badet hans, og bli Airbnb vertskap vi også. :-)

Airbnb har tenkt på alt, virker det som, og internett gjør at markedsføring og sikkerhet og pengeflyt går helt smertefritt.

Vi har igrunnen alltid snakket om at når vi ble gamle så kunne vi tenkt oss å drive en Bed & Breakfast. Nå er det mulig, og ikke er det spesielt vanskelig heller. Dersom vi leier ut et rom i snitt bare èn dag i uken i et år, så kan vi tjene inntil 20 tusen i året - skattefritt! Det kan finansiere både ferier og oppussingsprosjekter. Og man styrer kalenderen og tilgjengeligheten helt selv! Genialt, faktisk! Vi  brukte Airbnb da vi kom til Hamburg også, og bodde hos et ungt par. Vi frittet både dem og Jeremy litt ut om hvor mye belegg de hadde, og de var alle  overrasket over hvor stort trøkk det hadde vært, selv om de bare hadde leid ut i noen få måneder. De kunne hatt folk omtrent hver natt, men landet på ca. 2 dager i uken i snitt. Sesongen for b & b er kanskje noe kortere i lille Norge og Stavanger, men likevel.

Men nå hopper jeg litt her... Tilbake til Strasbourg. Flott katedral. Stilig lysshow hele sommeren på både katedralen og en av broene. Mye god mat. Masse fine butikker. Herlige bindingsverkhus. Kanaler. Og veldig varierende vær. Her fikk vi både sol og skyer og kraftige regnskyll.

Fra folkemuseet.

Leiesykler.

Arkitekthøyskolen.

Smug med bittesmå restauranter tett i tett. 

Fra lysshowet.

Samme vegg et minutt senere.

Og et minutt etter det...

 Søndag beveget vi oss vestover. Vi skjønte at planen vår om å kjøre helt til  Loiredalen i Frankrike var litt ambisiøs, og at vi ville få det veldig travelt med å rekke hjem til helgen. Så vi droppet resten av Frankrike, og kjørte rett til Nederland.

Den obligatoriske vindmøllen. 

Der fikk vi omsider brukt teltet, og sett VM finalen. (Kjeeeedelig!) Så dro vi til Hamburg, og overnattet en natt. Hamburg var litt nedtur. Høydepunktet der var Airbnbvertskapet vårt og turen  rundt innsjøen ved leiligheten neste dag, i strålende sol.

Vårt hjem i Hamburg. 

 Så bar det videre nordover, til Danmark, og ny campingplass. Her ble vi i to dager, og gjorde ingenting annet enn å tusle til stranden, lese, spise god mat og spasere på bryggen i det nydelige været.

Torsdag kveld tok vi ferjen fra Hirtshals til Kristiansand, og så kjørte vi hjem til Stavanger. Vi trodde vi hadde booket gode sitteplasser på ferjen, men jeg  hadde tastet litt feil, og vi måtte tilbringe turen på noen ubehagelige benker i en av salongene ombord. Det var heldigvis Superspeeden. Turen gikk fort.  De siste 4 timene hjem i bil var nemlig litt tortur. Jeg var dypt takknemlig for at Johannes kjørte hele veien og ikke vekket meg da jeg sovnet. Og så var jeg kjempeglad for å komme hjem og ha tre hele dager til å komme litt i orden før ferien var over.

En aller siste teltsjølvi.

Nei. Vi gikk ikke tom for samtaleemner. Vi kranglet (nesten) ikke. Vi kjedet oss ikke, og det er ikke umulig at vi tar sjansen på Alene-Sammen-ferie igjen en gang. Men neste Europaferie ønsker jeg meg mer sørøstover, til litt mere stabilt vær.  Kroatia f.eks. Hører dere, ElRay og Anton?

English version.

Yikes! Almost through September! I've been back to work for two months, and I still have not written the rest of our holiday report! So here goes. Lots of pictures. While I can still remember a few details.

After our week in London with the two 'little ones', that I wrote about here. we had a short, but sweet layover with our good friend Øyvind in Olso, after having dropped the boys off at Gardermoen Ariport.

The time had come for part 2 of our summer holiday. Alone,Without children. For the first time in 25 years. We have travelled alone without the kids before, but never during the summer, and never for as long as almost two weeks. I was a little sceptical. What if we didn't have anything to talk about? What if we were bored out of our minds? What if we fought the entire time?

We started by taking the Kiel ferry from Oslo to - yes you guessed it - Kiel. I have vague memories of taking the Kiel ferry with my Grandma when I was little, but the ferries nowadays are pretty much Cruise ships, and nothing like what I remembered. The weather was decent, the food was good, and the trip fairly pleasant. Cruises are not really my thing, but it was OK. When we arrived on the Monday morning, our plan was to drive to Würzburg, which is the starting point for the Romantic Road. A stretch of about 460 km through pittoresque mediaevel villages and luscious countryside. We only had a rough idea of where we were going, so we hadn't made any plans for where we would be staying. But we had a tent and sleeping bags in the car, and thought we would alternate between camping, B & B's and inns along the way.

We quickly realized upon arriving in Würzburg that we might have  been a tad optimistic when it came to finding accomodation, since it turned out that there were no camping grounds in the vicinity, and all the hotels were full. It was high season and a summer festival was in progress. (Whaaaa? In July? Who would have thought??)

But after asking around and adjusting our budget somewhat upwards, we were able to secure a penthouse suite for one night. (Oh, all right then...)

And then came the rain. And it stayed. Pretty much the whole week, while we were receiving reports of record heat and summer in Norway. Aren't we considerate? Travelling abroad, so as to ensure that those at home get beautiful weather?

The next day we wandered around Würzburg, visited the tourist information and the local Castle and were given advice for the rest of the trip. What we absolutely had to see, and what we could drop. An absloute MUST , according to the lady at the tourist information, was Rothenburg. And she was right. Rothenburg was our favorite. In spite of the awful weather. The main reason for that being a very funny guide, and the WC quarter final between Germany and Brasil (The infamous 7-1 game) that we watched at a local pub as recommended by our inn host.

Every evening at 8 pm one could follow a guided tour of the old city in Rothenburg. The guide was dressed as a medieval nightwatchman, and he would guide the groups through the cobblestone streets and the town's history. Most memorable (but don't quote me, it's been two months!) was the story about how an American officer saved the town from being completely destroyed towards the end of WWII, because he had grown up with a painting in his home of the town from when his mother had visited Rothenburg as a tourist many years before. A high ranking Nazi officer was hiding there, and the allied forces had been instructed to bomb the town. The american officer in charge refused and risked being court martialed.But the town was saved.

I'm usually not much of a football fan, but it was the World Cup after all, and we were in Germany - so we decided to watch the Germany - Brazil game on  a big screen at a local pub. I guess I expected a slightly more enthusiastic crowd, but mostly they just grinned and chuckled as the German team made one goal after another. Towards the end, I think they even felt a little sorry for Brazil. Not much gloating. I stayed awake the whole game for the first time ever, and even found it fairly entertaining.

Next morning we went bak to the old town again, to see it in daylight, but the rain was really heavy, so we limited ourselves to walking the city wall and taking a picture of what is probably the most photographed building in Germany. Ironically enough, it now houses a Chinese restaurant...

Then we continued southward, through one fairy tale village after another. Most of them are quite extraordinarily well preserved. A few times we almost felt like we were in Disneyland. It was all just a bit too well done. It was clear that there were very strict rules about which colors and fonts were allowed used. All the signs had the same gothic font, which became a little funny after awhile, especially when the sign said Internet café or something like that.

Our next goal was the Neuschwanstein Castle, almost on the border towards Austria. Neuschawanstein is supposed to be your prototypical fairy tale castle, but is actually not much more than 100 years old. It was built by the eccentric young king of Bavaria, Ludvig II as an homage to Wagner and the germanic mythology. It was quite the tourist trap, but still impressive.

Then on we went to Baden Baden. The original plan was to stop at a camping site en route, but the weather was awful, the camping site a dump, and the hyped Hochwaldstrasse turned out be just that: a hyped forest road - which to us spoiled Norwegians really wasn't all that special. and after a few detours and not so good map reading by yours truly, we headed straight for Baden Baden and rented a flat for the night. Baden Baden turned out to be quite lovely, and the weather was also finally improving. And we happened to arrive just at the start of an antique car show. We almost stayed longer so we could see more of the cars, but in the end decided to drive to Strasbourg, just across the French border. we stayed there from Friday to Sunday, and tried Airbnb for the very first time. We rented a room from a perfectly charming young graphic designer named Jeremy, who cooked us breakfast and gave us suggestions for what to see, and how to rent bikes and where to eat.

We decided on the guided river boat your, and although I am not that familiar with Amsterdam, I imagine it is quite similar. Strasbourg was pretty and not overly crowded, and had a nice mix of old and new architecture.

Jeremy's flat was super central, within walking distance to the old city center and the cathedral. It was light and clean and very pleasant. Airbnb is such a brilliant concept. Now we just have to get rid of Jonah so we can fix up his room, and then we can be Airbnb hosts ourselves!
They really seem to have thought of everything, and the internet makes the whole process so smooth.

But I am getting ahead of myself... Back to Strasbourg. Beautiful cathedral. Cool light show at night all through the summer, lots of good food. Pretty houses. Channels. Great shopping. And very varying weather. We were treated to both sunshine and heavy showers. 

Sunday we headed west. We were realizing that our original plan of heading to the Loire valley was a bit ambitious if we wanted to be back in Stavanger before the weekend. Sooooo, we dropped the rest of France, and headed straight for Holland.  There, we finally were able to use the tent, and we watched the WC final (boooooring!). Then we drove back into Germany and up to Hamburg. Hamburg was kind of a disappointment. The highlights there were our Airbnb hosts and a lovely power walk around the lake in beautiful weather in the morning before we headed north to Denmark and Bogense and a new camp site. We stayed in Denmark for two days, and did absolutely nothing, apart from lounging on the beach, walking on the pier, enjoying the sunny weather, reading books and eating yummy food. Finally my idea of a holiday! Thursday evening we took the speed ferry from Hirtshals to Kristiansand and drove home from there. Well, to be precise - JB drove, and I slept. :-)

No, we didn't run out of things to talk about. We didn't argue (much.) We were not bored. (Apart from when we watched that final game). And our selfie skills improved along the way. 

Yes, we might consider going on summer holiday together alone without kids again. But next time we are driving in Europe, I want to go further south. Like to Croatia or something. ElRay and Anton, do you hear me?