Nemi

 

Denne vinteren har vært kald og klar og egentlig litt snøfattig. For noen uker siden tok vi med oss husets yngste medlem til Solastranden, der hun fikk boltre seg i det iskalde vannet. Jeg trodde egentlig ikke at hun kom til å bade fordi det var så kaldt, men ingenting stopper tydeligvis denne unge damen.

Jeg elsker å se på henne når hun bykser fremover som et rådyr, helt yr av glede.

Men hun drar aldri så veldig langt ut før hun snur for å sjekke at vi er på plass.

Hun må jo passe på flokken sin.

Jeg har ofte sagt at det smarteste jeg har gjort etter å bli tenåringsmamma var å skaffe meg hund.

Hun er alltid glad for å se meg, synes ikke jeg er teit, hun er alltid kosete, hun spiser det hun får servert uten å klage, hun er alltid villig til å være med på tur, hun er aldri humørsyk, hun er leken og glad og ukomplisert.

Og allerede 6 år gammel! (Men som vi stadig forklarer andre hundeeiere vi treffer på: hun er nok bare 6 måneder i hodet - og takk for det!)

Denne LO'en scrappet jeg for flere år siden, og jeg trodde vitterlig jeg hadde lagt den ut i bloggen også - men dengang ei. Så her er den.

 

 

 

La meg se... Jeg har brukt Scalloped Edge svart  Bazzill, rub-ons,Clear Tag og chipboard bokstaver fra MM, mønsterark fra Prima, potebånd fra ukjent leverandør og splittbinders fra MM.

 

In English:

 

This winter has been cold and clear and we have not had much snow. A few weeks ago we took the baby of the family to Sola beach,and let her have fun in the freezing water. We didn't actually expect her to go into the water since it was so cold, but nothing could have stopped her.



 



I love watching her when she leaps forward like a reindeer, giddy with joy.

But she never goes very far before she turns around to make sure we haven't disappeared.

She is always looking out for her flock. Us.I have often said that the smartest thing I have done since becoming a mother of teens, was to get a dog.

She is always happy to see me, doesn't think I'm stupid, is always ready to cuddle, eats what she is served without complaining, perpetually ready to follow me anywhere, never moody, always playful and cheerful and uncomplicated.

And she is already 6 years old! (But whenever we meet other dog owners we have to explain that although she is 6, she is most likely only 6 months in her head. Thank Goodness!)

I made this LO a few years ago, and I thought it was already on the blog, but apparently not, so here goes:

I used Black scalloped edge Bazzill, rub-ons, chipboard letters and clear tag from MM, patterned paper from Prima, generic paw ribbon and clasps from MM.

Dagens klisje

Jeg har alltid vært veldig stolt av at jeg visste hvilke accenter som skulle være hvilken vei  på e'ene på fransk. Derfor synes jeg det er litt fortærende at jeg plutselig nå av en eller annen grunn ikke klarer å skrive inn accent aigue på klisje... Noe som kan fortelle meg hvorfor alt gr knappen ikke vil gjøre dette lenger?

Nuvel. Nyttårsaften var vi invitert til noen gode venner av oss som nylig har flyttet inn i nytt hus. Jeg tenkte det kunne være hyggelig med en liten innvielsesgave til vertskapet, og hadde dessuten lyst på en unnskyldning til å grave meg ned i scrappesakene mine en dag i romjulen.

En rimelig ramme fra Ikea, scrappepapirrester i vertinnens yndlingsfarger og et assortert utvalg bokstavstickers og rub-ons, noen stempler -  og voilà. (Se - her oppfører accenten seg som den skal! Men motsatt vei:neida.Grrrr.)

 

 

 

Jeg fikk lyst å lage flere, STØRRE, med passepartout, og andre kloke ord - kanskje ikke fullt så klisjeaktig - men jeg mangler rett og slett veggplass etterhvert. Ikke fordi det henger så veldig mye av mine kreasjoner rundt omkring i huset egentlig, men rett og slett fordi vi har fryktelig mye vinduer, og en del store bilder som krever luft rundt seg. Jeg kunne igrunnen tenkt meg å sirkulere kunsten vår litt mer, så flere av bildene kunne få komme til sin rett. Jeg har minst 10 større eller mindre malerier/bilder/plakater/collager som bare står og støver ned for øyeblikket. Hva gjør du med bilder som ikke passer inn i interiøret akkurat nå, men som du ikke vil kvitte deg med?  Noen tips?

 



lenge siden nå...

En ny baby i vennekretsen er alltid et hyggelig påskudd til å dra frem scrappesakene. Selv om jeg planlegger å bruke masse dill og stempler og lag på lag med papir, så ender jeg til slutt opp med noe superenkelt.Kan liksom ikke noe for det... 

Har forresten også laget et par andre ting. Måtte jo pynte opp den nye kontorplassen litt.

Kvaliteten på bildene av prosjektene er ikke det beste her. Tok dem med mobilen i dårlig lys. Og innser at jeg trenger å få tatt noen nye bilder av ungene. Alle disse var fra ifjor..

Anyway. Med ny 8-4 jobb åpner kveldene seg litt opp for hobbysysler igjen, ikke bare trening. Blir bra.
Har et par koseprosjekt i bakhodet. ;-)

Lift

 
Årets ord er 'Lift'. Fjorårets var 'Selfless', uten at jeg klarte det. 'Lift' er en slags forlengelse av 'Selfless'. Men ikke bare. Den trekker meg litt tilbake til mitt personlige Mission Statement, som jeg grublet og kavte meg frem til i 2007:

'To lift, support and encourage.
To love and serve diligently with a cheerful heart.
To create a little piece of heaven on earth.
To always remember Him, that His spirit might be with me.'

Jeg mente det da. Jeg mener det fortsatt. Det er den jeg vil være, det jeg vil få til. Men møtet med min egen utilstrekkelighet blir stadig vanskeligere å håndtere.

Jeg valgte selfless etter å ha laget en 'ordsky' av innholdet i bloggtekstene mine. Ordet JEG var det største og meste brukte. Skummelt. Jeg publiserte ikke ordskyen. Jeg skammet meg.

Ifjor vår giftet Sofie seg med David. I forkant hadde vi et slags utdrikningslag for dem begge hos oss, med gode venner og god mat og morsomme leker. Chantavone hadde laget en omfattende 'han og henne' quiz, der vi skulle svare på spørsmål om oss selv, slik vi trodde vår partner ville svart.
Jeg satt i sofaen med Trude, et av de nydeligste, mest omtenksomme, skjønneste mennesker jeg vet om. Et av spørsmålene lød: Hvis hun kunne velge mellom å være vakker eller uselvisk, hva ville hun valgt? Våre ektefellers svar for oss begge var opplagt og avslørende. 

Det er lett å si at Trude jo er så vakker at hun ikke trenger velge - det er lett å være opptatt av å være uselvisk når man er så pen. Selvbedrag. Min egen forfengelighet ble med ett så tydelig, uten at jeg ble vakrere av den grunn.

En av fordelene med å jobbe på et treningssenter, er at man har tilgang til 'flinke folk' på områdene trening, helse, sunnhet og motivasjon. Ifjor trente jeg  litt sammen med Cecilia, en skjønn, svensk personlig trener som jobber hos oss. Vi havnet alltid innom min vedvarende frustrasjon over at jeg ikke klarer å gå ned i vekt, til tross for intensjoner og anstrengelser. Hun har flere ganger påpekt at jeg ikke var motivert nok. Jeg hørte hva hun sa, men jeg forsto det nok ikke. Ikke før for noen uker siden.

Hun har selvsagt rett. Jeg er ikke sykelig overvektig. Det er noen kosmetiske kilo jeg gjerne vil ha vekk. Og fordi jeg har skammet meg sånn over forfengeligheten min, har jeg ikke hatt samvittighet til å la meg selv 'være motivert' nok til å klare det. Jeg kan jo ikke tillate meg å bruke så mye mental energi på min egen vekt, trening og utseende, kan jeg vel? Det er jo ikke 'selfless'!

Sålangt har ikke denne erkjennelsen resultert i færre kilo, kun litt bloggstinens.

Jeg sitter her i sengen, og har lovet min sjef å bruke dagen på meg selv. Ikke særlig 'selfless'.
Men helt i tråd med 'Lift'. Det har vært en tøff høst og vinter. Jeg er sliten, og har vært det lenge. Og det har gått ut over alle rundt meg. Det har ikke vært mye 'a little piece of heaven on earth' for å si det sånn. Mamma har sett på meg med bekymret blikk og bedt meg være litt snillere og mer tålmodig med meg selv. Litt lettere sagt enn gjort.

Men nå gjør jeg et forsøk. Allerede for et år siden fikk jeg tilbud om å gå ned i redusert stilling. Jeg vegret meg. Var redd for at jeg kom til å jobbe like mye, men bare få mindre lønn. Hadde ikke lyst å innrømme at full jobb ble litt for mye for meg. Ville ikke gi slipp på den økonomiske friheten jeg hadde fått.

En dag fri i uken høres ikke så mye ut, men bare tanken på det nå gjør at jeg føler meg 10 kg lettere. (Tenk om det kunne vises i speilet!) En hel dag til å gjøre ting jeg har lyst til. Ikke bare ting jeg MÅ, eller BØR, eller SKAL, selv om jeg helt sikkert kommer til å gjøre noen av dem også... Så hvordan blir dette 'Lift' og ikke 'Selfless'? Jeg skal løfte blikket. Løfte sinnet mitt. Løfte meg selv litt opp fra selvmedlidenheten og sutringen. Løfte for å kunne løfte andre.

Og jeg gjør det forhåpentligvis FØR jeg blir tvunget til det, av en kropp som er i ferd med å si stopp, og et sinn som er i ferd med å gi opp.  (Hey, det rimte!)

To av ingrediensene blir 'Move More, Eat Well' prosjektet - et 12 måneders online scrapbookingkurs med min scrappeguru Cathy Zielske, og TPY. TPY er forkortelse for 'The Pretty Youngs'. Johannes og 5 venner har i over 10 år hatt et Neil Young cover band med det klingende navnet 'The Real Neils'. The Pretty Youngs er 3 av konene: Elin, Anita og meg - som har fått lov til å kore for dem av og til når de har hatt konserter. Nå hadde vi lyst til å synge sammen på egen hånd, og ikke bare Neil Young musikk. Og vi har fått med oss et 4. medlem: Torunn. To sopraner, en alt og en tenor.  The Real Neils øver annenhver onsdag kveld, og nå skal vi altså øve motsatte onsdager. Igår hadde vi vår første samling, der vi delte sangønsker med hverandre. Vi har nå en 'Long List' med 22 sanger vi har lyst å øve inn. Tenk å synge på eget inititativ, på egne premisser - bare fordi vi har lyst!

 

(Dette bildet ble tatt på Konserthusfoajékonserten i 2007. Første opptreden, tror jeg.)

Families are forever, if I can just get through the day

 

En sykedag kan brukes til så mangt. F.eks å lære seg å bruke layered templates i PSE. Denne er fra Cathy Zielske, min absolutte yndlings scrappeguru.  Etter en del prøving og feiling, begynner jeg endelig å få taket på det. Kjempegøy. Problemet med digiscrapping er at jeg ikke får brukt opp alt det andre scrappeutstyret mitt som ligger og vansmekter på og under og ved siden av scrappepulten min på kontoret. Det er selvfølgelig mye morsommere å scrappe nye prosjekter på pc'n enn å rydde i scrapperotet... Sukk.

Mamselamsen sin Godgutt

Jeg har veldig kjærlige sønner. De klemmer og kysser meg i all offentlighet, og jeg får av og til spørsmål om hvordan jeg har fått det til. Jeg kan nok ikke ta æren for det, men jeg liker det. Jonah kaller meg konsekvent for Mamselamsen. Akkurat det vet jeg ikke om jeg liker så godt, men alle tilhørende klemmer og nuss på kinnet tar jeg imot med glede. Det er godt å føle seg elsket.

Cherished

Litt sent å holde på med digiscrapping nå kjenner jeg...

Eliana Schaer Tomren. Cherished.

Gratulerer med dagen Nina!

Nina hadde bursdag 28. oktober, og jeg benyttet sjansen til å lage en liten bursdagstag som matchet gaven. Et par turkise vanter, og en hjerteformet badesaltkule pyntet med ekte roseblader (som man ikke kan se på bildet). Brukte både glimmer mist, snøfnugg template, bling, akrylmaling, akryltags, mini alfabet stickers, selvklebende filt snøfnugg, og snøfnugg splittbinders. Nikoste meg.

Marcel og Lotta forever

Det var en vakker ramme rundt et vakkert par, og hele familien (nesten) og mange venner var samlet for å ønske dem lykke til på ferden sammen. Lotta er en nydelig jente, på alle vis - og hun og Marcel er som skapt for hverandre.


Jeg fikk idéen til en egen perm til bryllupsbrev fra denne artikkelen, og her er forsiden jeg lagde til den, med et bilde av dem jeg fant på facebook, og et digitalt kit fra Designer Digitals. 

Jeg kaver litt med at printeren min er for gammel til å fungere med den nye laptopen, så alt må overføres til minnepinner og printes ut i fotobutikken, men alt går... Høyt på ønskelisten nå er altså ny trådløs printer...(hint, hint...)

Rebekah + Hallgeir

Jepp, det er den store bryllupssommeren. Idag var det Hallgeir og Rebekah sin tur, i vind og regn på Orrestranden. Nydelig likevel. I tillegg er det Helgunn sin fødselsdag. Så igår kveld koste jeg meg med kortlaging.

Superenkelt kort, men i bryllupsfargene til Rebekah og Hallgeir.

Innsiden, med lomme til pengegaven.

Og så ba Celine meg lage et fra henne også.

Til slutt et kort til Helgunn.

Deilig å dra ut scrappesakene og få brukt dem litt.

Martin + Sariah = sant

Idag gifter Martin og Sariah seg.
Vi gleder oss med dem, og vi gleder oss til å mobbe ham litt på festen. :-)
Dårlig scan, men her er kortet. Ser at jeg trenger ny kutter...

Restekort

Børstet støv av scrappeutsyret imorges og lagde et kjapt babykort. Enklere blir det igrunnen ikke. Krittblyantene har jeg sikkert ikke brukt på 4 år, men de egner seg forbausende godt til fargelegging av stempelmotiv. Merkelig at jeg ikke har kommet på det før... Savner virkelig å scrappe. Skal unne meg noen timer denne uken. Helt klart. Opptur.

Tweens in da' house

For et par uker siden skulle Sofie til London en tur (mer om det en annen gang!), og jeg skulle få låne Moa. Jeg hadde lovet Norah en helg hos meg også, og bestemte meg for å slå to fluer i ett smekk. Veldig lurt, viste det seg. De var 'bestiser' etter 5 minutter, selv om de aldri hadde møtt hverandre før, og underholdt seg selv og hverandre hele helgen med minimal innblanding fra meg.

Jeg tror Norah nøt å være den store, kule - hun som ellers er 'the middle child', og Moa var bokstavelig talt prototypen på en lærevillig svamp som sugde til seg all kulhet og visdom som den ett år eldre Norah klarte å servere.

Jeg tror de koste seg, selv om mødrene deres nok ikke ville blitt imponert over hvor lite søvn de fikk...

Note to self: Gode ingredienser til Tweenshelg: Tortillas med fyll, fritt fram i scrappeutstyret, dvd på laptopen i sengen til Celine, Det Store Korslaget på tv og store mengder smågodt.

Litt digiscrapping

Det har vært en aldeles perfekt lørdag. Nesten.
Johannes er i Bergen med UEV, Jonah og Benjamin er opptatt med Gosenrevyøvinger,
Celine passer hus og hund for Helgesenene, og jeg hadde ingen planer for dagen. Juhu!
Stilte opp til Totaltimen som vanlig på lørdager, men den var helt full, så jeg shoppet litt istedet.
Dyr treningsøkt... Så tok jeg meg en joggetur rundt Stokkavannet istedet, dusjet, gikk tur med Nemi, vasket og ryddet litt, skrudde sammen den siste Expedithyllen på loftet, skaffet meg Spotify Premium, lagde ny løpespilleliste, shoppet litt digiscrapping ting på Designer Digitals, og scrappet brudebildet til Kine. Var nesten ferdig, så kræsjet pc'n :-( Nedtur. Vi må nok snart skaffe ny, eller ihvertfall skaffe ny router.
Gjorde alt på nytt, men litt enklere versjon. Og voilà. Første scrappeside på lenge.Opptur!

Årets ord - og forside på 7. sansen min

I år er altså ordet mitt 'Selfless'.
Selv om jeg i etterkant har tenkt at 'Perspective' kanskje var enda bedre. Jeg får spare det til neste år.
Eller ha 2 ord i år.

Til min store sorg har 'Ordning & Reda' butikken i Stavanger opphørssalg nå - jeg har vært Ordning & Reda fan i maaange år, og før butikken kom til Stavanger, så bestilte jeg 7. sanser fra Oslo hvert år. De siste årene har jeg kunnet kjøpe dem her i byen, men dessverre så har det ikke vært liv laga, og nå forsvinner butikken igjen. I år som ifjor har jeg valgt en A5 ukekalender, med den geniale plastlommen i front som gjør at jeg kan skifte ut forsiden som jeg vil. Heldigvis har de nettbutikk nå, så jeg skal nok klare å få tak i neste år også.

Ifor klippet jeg bare til et fint mønsterark til forsiden. I år valgte jeg å 'scrappe' den. Scrapping light, får man vel kalle det. Men på norsk heter det faktisk 'Papirhobby' nå, ifølge Lindy, min kjære tidligere sjef. Det var kjempekjekt å bla gjennom alle de mange hundre mønsterarkene jeg har, og gjenoppdage dem litt. Må virkelig sette av litt mere tid til scrapping så jeg kan få brukt av mitt store lager.

Kanskje jeg må ha 3 ord?
Selfless, Perspective og Create?

En lys idé?

Jeg har grublet en stund på hva jeg skulle finne på til julekortene i år. Så så jeg noen kjempefine bilder på en eller annen blogg, tatt på en sofa ute i en hage. (Jeg har lett og lett, men finner dem ikke igjen - beklager!)
Anyway. Vi har en eldgammel skinnsofa som står ute i vindfanget, så jeg tenkte at vi også kunne ta familiebilder på en sofa i hagen. Jeg mener, når man har en gammel sofa som står ute, og en stor hage, så burde man kanskje bruke dem til noe fornuftig av og til?

Helt klart lettere sagt enn gjort.

Utfordring #1 Få alle familiemedlemmene til å stille på et gitt klokkeslett.

Utfordring #2 Få alle familiemedlemmene til å stille på et gitt klokkeslett mens det enna er dagslys i slutten av oktober.

 
Utfordring #3 Få alle familiemedlemmene til å stille på et gitt klokkeslett mens det enna er dagslys i slutten av oktober og få dem til å se samme vei samtidig.

Utfordring #4 Få alle familiemedlemmer til å stille på et gitt klokkeslett mens det ennå er dagslys i slutten av oktober og få dem til å se samme vei samtidig, og så få noen til å faktisk ta bildene.

Og så hadde jeg enda en lys idé. Celine har lastet opp en App på sin Iphone som etterligner et 60-tallskamera. Hipstamatic heter det, og gir en veldig  kul effekt på bildene. Men det er vanskelig å ta bilder med det, da det etterligner et 60-talls kamera på alle vis, og man ikke ser noe særlig av hva man tar bilde av før etter bildet er tatt. Stakkars Nathan, vår utskremte fotografnevø. Han hade ingen lett oppgave. Jeg synes han gjorde en god jobb jeg . Det var jo  ikke hans feil at objektene var særdeles lite samarbeidsvillige...

Det blir nok julekort uansett. Og nå har jeg ihvertfall noen bilder med hele familien samlet. De eneste i 2010. Tatt på Celines bursdag. Yay!

Celine er også en hamster

Ved hjemkomst fra folkehøyskolen fant hun raskt ut at hun måtte gå gjennom tingene sine - både det som var blitt igjen på rommet hennes, og det hun dro med seg hjem. Etterhvert hadde hun en anseelig haug med t-skjorter med kule motiv som ikke passet, men som hun ikke hadde hjerte til å kaste heller. Og det er begrenset hvor mange male t-skjorter man kan ha liksom. Hun fikk så den lyse idéen å klippe ut motivene og henge dem på veggen, men så tenkte jeg at kanskje puter var en like god idé? Hun har jo sengen full av puter likevel. Dermed endte motivet fra Beijing t-skjorten opp som motiv på et putetrekk laget av rester av et fleeceteppe. Og det passet kjempefint inn i samlingen av hvite pynteputer.

Og påsken varer helt til pinse.

 

Siden julepynten får stå fremme i en hel måned, synes jeg det bare er rett og rimelig at påskepynten også får lov til det. Men egentlig er det bare en dårlig unnskyldning for at jeg ikke somlet meg til å pakke det vekk før 17 mai.
Årets tilskudd til eggesamlingen er disse tre. Scrappeutsyr kan brukes til så mangt. Her er det brukt color wash, glimmer mist og rub ons.

Scrappeutstyret får ellers stå ganske i fred. Ingen scrappekveld i april og heller ikke i mai. Travle helger for alle 4.
Kjapp oppsummering av de siste par månedene inkluderer dugnadshelg på Bjergøy, henting av Celine etter endt år på Folkehøyskole, ungdommens tempeltur, 17 .mai, misjonskonferanse i Bergen, svipptur innom Oslo og familiesamling hos ElRay og Anton.

Jeg trenger sårt en kortlagingskveld, siden lageret mitt har krympet betraktelig, men de neste ukene vil nok mest dreie seg om forberedelse til EFY. Jeg skal undervise 4 klasser, og grugleder meg.

Absolutely Perfect

 

Scrappekveld hos meg, med Eirin, Nina og May Britt. Else Berit var syk denne gangen. Jeg hadde printet ut bilder av Nemi og Oskar fra turen vår i Sørmarka igår, men det ble dette bildet av Micael som ble kveldens scrappeobject. Og et par babykort, og en side om Jonah og Benjamins hår. Av alle ting...