Prosjekt Kjøkken 2014

Før: Modent for utskiftning.

Hvis  noen synes det har vært litt (veldig)stille på bloggfronten i høst, så stemmer det bra. I høst gikk vi nemlig igang med et svært etterlengtet og overskredet oppussingsprosjekt. Allerede i 2010 skulle vi igang, men den gangen ble planene forpurret av støyskjermen.

Støyskjermen ble bra den, og var verdt både innsatsen og pengene. Vi bruker hagen mye mer, og støyskjermen gjør jobben sin, og den er veldig fin. MEN det gjorde at vi måtte vente med kjøkkenet. 

En stund så tenkte vi at vi var nødt til å bruke en interiørarkitekt, siden vi skulle rive bæreveggen mellom kjøkken og stue. Vi tenkte dessuten at det kunne være lurt å få hjelp med fargevalg og helhet. Men til slutt  så endte vi opp med å stole på kjøkkenplanleggerne. 

Fordelen med at prosjektet dro sånn ut i tid, var at vi ble veldig enige om hva vi IKKE ville ha. Mange skryter av IKEA kjøkken, og vi er da også  kjempefornøyd med IKEA kjøkkenet vi installerte i sommerhuset på Bjergøy for fem, seks år siden. Så vi prøvde. Vi dro innom IKEA to eller tre ganger i et forsøk på å finne et IKEA kjøkken vi kunne like og leve med, men det var liksom ikke full klaff. Så vi bestemte oss for å be om tegninger fra tre leverandører. Vi gikk til HTH, Sigdal og Norema, som alle er ganske like pris - og kvalitetsmessig. Forklarte hva vi ville, hva vi ikke ville, og ga dem målene, og så ventet vi. Forslagene var ganske like. Plasseringen av dører og vinduer begrenset tydeligvis mulighetene noe, og så lenge vi ikke var innstilt på å endre hele romløsningen i første etasje, så ga løsningen seg litt selv. Vi likte best løsningen fra Norema, og etter et par runder med kjøkkenkonsulenten vår Camilla, landet vi på et forslag. Vi var overraskende samstemt i valg av kjøkken, benkeplate, gulv og hvitevarer.

Dette var faktisk allerede i april. Vi ønsket ikke levering før etter ferien, og avtalen var levering i slutten av august. Men det var nok av ting å klargjøre før kjøkkenet skulle monteres...

I begynnelsen av august lagde vi en plan. Og vi holdt faktisk tidskjemaet - ihvertfall på det vi hadde kontroll på. Vi begynte med å rydde ut av og rive det gamle kjøkkenet.

Helt utrolig hvor mye greier jeg hadde i skuffer og skap...

Til å begynne med var jeg ganske systematisk og ordentlig. Det gikk fort over...

 Så rev vi veggen, og satte inn en stålbjelke der veggen hadde stått.. Det innebar litt mer jobb enn vi trodde på forhånd. Blant annet måtte vi rive en del av en murvegg som stakk ut fra pipen, og pipen måtte pusses på nytt.

Vi fjernet den gamle vedoven, og satte inn en ny, nettere og mer effektiv.

Den gamle ble vi kvitt på FINN.no på 20 minutter. 

Den gamle ovnen er borte, og bare støttene til bærebjelken står igjen der veggen sto. 

Vi rev all tekstiltapeten i stuen og fjernet listen som var midt på veggen hele veien rundt rommet. Dermed virket rommet med en gang høyere under taket.

Heldig for oss var det skolestreik de første dagene etter skolestart, så Jonah hadde god anledning til å hjelpe til. 

 Helsparklet og pusset og malte.

Fjernet gulvteppet i stuen og og flisene og laminaten på kjøkkenet.

Mange lag med tapet og maling dukket frem. Jeg kan såvidt huske den turkisblå fargen fra da jeg besøkte Johannes for aller første gang i 1987.

 La nytt paneltak på kjøkkenet,

 Rørlegger flyttet så rørene og avløpet fra veggen mot gangen til ytterveggen på kjøkkenet. Vi hadde elektriker inne som la opp nye punkter og satte opp spoter på kjøkkenet og fikset spotene i stuen som ikke har virket på flere år.

Vi støtte på en fuktskade over karnappvinduet i tv-stuen som måtte utbedres og fikses, og som forsinket oss et par dager. Det var et lite hull i taket som vi ikke var klar over. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

 Så la vi nytt gulv i hele første etasje, og etterhvert i trappen og gangen oppe og på soverommet vårt.

Ny klebersteinsovn på plass. 

Under teppet i trappen fant vi to linoleumslag. 

Før listverket er kommetpå plass, men så mye bedre enn før...

Johannes gjorde veldig mye selv, men vi hadde både malere, murer og tømmermann med. Min oppgave har stort sett vært å rydde og feie og rydde og feie og vaske og rydde og feie litt til. Og være håndtlanger for Johannes og å panellakkere listverk. :-)

Vi valgte å få kjøkkenet ferdigmontert og det er vi veldig glade for i etterkant.

Tre mann brukte tre dager på jobben, og hadde Johannes gjort det selv mener han at det ville tatt ham tre uker... Jeg tror ikke det ville vært så ille, men det var greit å slippe.

Det tok ytterliger et par uker før benkeplaten var på plass. Den ble nemlig laget og skåret til først etter at kjøkkenet var montert.

Etter at kjøkkenet var ferdigmontert, gikk Johannes faktisk igang med å male dører og vinduer og listverk både oppe og nede. Ingen liten jobb. Og først et par uker før jul kom en ny hylle og lesekrok på plass der pianoet sto før, og bildene på veggen.

Heeeelt ferdige er vi ikke, og det ble vi heller ikke til jul, som var målet. Vi ble nemlig ikke helt happy med plisségardinene vi valgte til stuen, mer om det litt lenger nede.  En ny spisetue og ny lampe over salongbordet står også på ønskelisten, men det får komme litt etterhvert.Vi har sett et par vi liker, men de har rett og slett vært for dyre.

Da jeg  fjernet laminatgulvet på kjøkkenet fant jeg en gammel avis fra desember 1990. Så kjøkkenet var enda eldre enn jeg trodde! Jeg hadde nemlig et par blaff underveis da jeg tenkte at det kanskje var litt råflott og unødvendig å bytte det ut. Men 24 år er helt greit.

Vi er kjempehappy med det nye kjøkkenet, særlig benkeplaten og 'halvøya', og gulvet. 

Jeg ville ikke ha teppe eller tregulv eller laminat eller fliser. Så da ble det korkvinyl - det ser ut som tre, er varmere  og mykere enn laminat, utrolig enkelt å holde rent, og tåler mye mer enn parkett. Helt uslåelig!

Jeg har ganske mye mindre skapplass nå enn før, men det var greit å renske ut og ta vekk alt jeg ikke brukte. Hvor mange store glassboller trenger man egentlig? For ikke å snakke om krus og vaser og kakeformer? Jeg er heldig som har en stor og god matbod der jeg kan oppbevare ting som ikke brukes så ofte, så det har gått over all forventning.

Kjøkkenet er godt å jobbe i, det går kjempefort å rydde opp, og det er plass til at flere enn en person kan holde på der inne uten at det føles klaustrofobisk. 

For å beskytte veggen bak vasken og koketoppen, valgte vi en tapet fra Photowall.no, med herdet glass utenpå, som lett kan skrus ned når/dersom vi får lyst å forandre tapeten. Men jeg elsker den, så det blir nok lenge til..

Og så må jeg få skryte litt av Interiørservice i Hillevåg, Forrige gang vi pusset opp stuen, ca 14 år siden (!), så fikk vi laget plisségardiner til alle vinduene i stuen. Vi har vært veldig fornøyd med dem, så vi dro dit igjen, for å få hjelp til både kjøkkenet, spisestuen og karnappvinduet, samt gangen og soverommet vårt oppe. en kjempehyggelig konsulent kom hjem med prøver og tok mål og vi ble raskt enige om farger og gardintyper. Men stor var vår forbauselse da vi kom hjem den dagen de hadde montert dem, og oppdaget at listene til de nye mørkeblå plisségardinene var hvite! De 14 år gamle som vi haddde fra før, hadde listverk i samme farge som stoffet - og vi tok det for gitt at det samme ville gjelde nå. Vi hadde ikke snakket om listene en gang. På dagtid er det ikke så merkbart, men når det ble mørkt så ble det voldsom kontrast mellom de mørkeblå gardinene og de hvite listene. Det var rett og slett ikke fint. Etter noen uker der vi prøvde å venne oss til det, så tok jeg mot til meg og ringte dem og forklarte hvordan jeg hadde trodd at listene ville være samme farge som gardinene, og om det var mulig å skifte listene?

Det dreier seg om 6 vinduer og plisségardiner som alle er spesiallaget på mål. Dessverre så viste det seg at listene ikke lenger lages i alle fargene som gardinene kommer i.(Og det gikk uansett ikke an å skifte dem ut.) De lages bare i fem standardfarger: hvit, svart, antrasitt, aluminium og en til. Ingen av dem ville vært fine til blått. De aller fleste har jo hvite lister rundt vinduene, og dermed går det som regel alltid greit med hvitt. Men våre lister i stuen er trehvite panellakkerte, og er samme farge som gulvet og taket.  Vi vurderte i et lite øyeblikk å male listverket hvitt, men slo det fra oss.  Konsulenten hadde heller ikke tenkt tanken. Men bare noen minutter etter at jeg hadde snakket med dem, ringte hun meg tilbake og sa at dette skulle de selvfølgelig fikse, og vi skulle få helt nye gardiner med den fargen lister som vi ønsket!

Siden ingen av listene ville bli fine til blått, så valgte vi å ta samme farge gardin som vi har på kjøkkenet. En slags greige, som går fint med hvitt på kjøkkenet, fordi listverket der er hvitt. Men i stuen er det idag altså blitt montert helt nye plisségardiner med antrasittlister, som står fint til det trehvite listverket.

Snakk om å overgå forventninger!

Etter å ha feiret Jul og Nyttår med fullt hus og mange gjester, kan jeg trygt konstatere at kjøkkenet er alt jeg håpet på og mer. Virkelig verdt å vente på!

Ikke HELT shoppestopp...

 

Jeg har shoppestopp i år. På klær og sko. I romjulen brukte jeg tid på å ta bilder av hvert enkelt plagg og alle skopar jeg har  i skapet og legge dem inn i en app som heter Closet. Tanken var å få bedre oversikt, og kunne planlegge antrekkene mine litt mer. Jeg har i mange år egentlig vært ganske flink til å rydde i skapet mitt jevnlig og fjerne klær som blir lite  eller ingenting brukt, og gi til Fretex eller venninner. Jeg har desuten ganske strenge kriterier når jeg skal kjøpe noe nytt. Det må kunne kombineres med minst 3 andre ting jeg har fra før, og for hvert plagg som kommer inn, må et plagg ut. Jeg har nok vært mer konsekvent med det første punktet enn det andre - men uansett. Resultatet av denne kartleggingen var at jeg måtte innrømme at jeg har mer enn nok klær og sko. Mye mer enn nok.

Derfor shoppestopp. Jeg er visst ikke alene. Noen dager etter at jeg hadde bestemt meg, oppdaget jeg en facebookgruppe og en blogg som het Stopshop 2013, og de fikk en del oppmerksomhet.
Det kan jo  være greit med litt moralsk støtte og oppmuntring underveis! Men så langt har det faktisk gått over all forventning. Det er rett og slett litt befriende å gå gjennom kjøpesenteret på vei til matbutikken og ikke ha noe behov for å stikke innom kles - og skobutikkene 'bare for å se'. Jeg skal jo ikke ha noe likevel, så det er jo ingen vits!

Nå skal jeg ikke hovere for mye. Jeg er ganske mye mer fornøyd med vintergarderoben min enn sommergarderoben min, og det er ikke utenkelig at jeg synes det blir vanskeligere jo nærmere våren og sommeren vi kommer.  Dessuten skal vi en tur til Tokyo i april. Da kan nok forsettene mine holde hardt. Så jeg har planlagt et par unntak.

Source: 4merry.tumblr.com via Joanna on Pinterest

Jeg trenger et par lave, halvfine jobbsko til sommeren. (Men kanskje ikke fullt så blingete som disse...)  Og jeg har vært på jakt etter den perfekte vesken i lang  tid. Dukker den opp, så har jeg lov å kjøpe den. Og Vintage er lov. (Det kan muligens være redningen i Tokyo...)

Men gaver og ting til huset har jeg ikke shoppestopp på. Så etter et kveldsmøte på tirsdag, vandret jeg inn på kjøpesenteret med shopping i blikket, for første gang siden før jul.

Jeg har holdt på med å avplastifisere kjøkkenet en stund nå, og litermål i glass sto på ønskelisten. Jeg fant bare et halvlitermål i glass, men jeg fant et litermål i stål, så da tok jeg begge. Og en trakt.

Jeg har lenge vært blodfan av Curly Girl Design, men produktene deres er stort sett bare tilgjengelige på nettet. Men Feel på Kilden fører noen av dem av og til, og når jeg ser dem, så hamstrer jeg. De er perfekte som venninnegaver sammen med et duftlys eller to eller en pakke fancy te.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å kjøpe putetrekk, men disse var nedsatt fra 199,- til 38,- , og to av putene i tv-kroken begynte å synge på siste verset, så 2 ut og 2 inn.

Og de søte merkelappene i metall var bare uimotståelige.

 

 

 

Så. Shoppestopp ja. Men bare nesten.

 

 

In English:

 

I have imposed a shopping ban on clothes and shoes on myself this year. I spent part of my Christmas holiday taking pictures of every item of clothing and every pair of shoes I own, and entering them into the Closet App. Mainly to just have a better overview of what I actually had and to be able to plan my outfits better. But the ultimate result was that I really did realise that I have more than enough clothes and shoes.

 

So far, so good. And it's actually been quite liberating to not even feel a need to just 'have a look in case I find something'. There is simply no point, since I'm not buying anything anyway!

 

I'm not going to be too smug though. I am, in general, more happy about my winter wardrobe than my summer wardrobe. It is quite possible that come spring, I might find it harder. Also, we are travelling to Tokyo in April, and my resolution might be in for a beating. So I have planned a couple of exceptions:

 

I need a new pair of flats for work this summer. and I have been on the prowl for the perfect handbag for ages. Should it turn up, I'm allowed to buy it. And Vintage is ok. (That might just save my Tokyo trip).

But I don't have a shopping ban on stuff for the house or on gifts. So for the first time since before Christmas, I walked into the mall with  'intent to buy'.

I have slowly been replacing everything plastic in my kitchen with utensils in bamboo, glass, china or steel for a while now, and measuring cups were next on my list.

I have long been a fan of Curly Girl Design. But most of their products are only available online. Whenever I see them anywhere here, I bulk up. The napkins are perfect girl friend gifts, with scented candles or a package of exotic tea.

Cushion covers were not really on my list, but these were on sale, reduced from 199 nok to 38 nok, and two of the cushions in the tv- room were falling apart, so  two out and two in - in accordance with my rule of never adding to what I already have, only replacing, when needed.

And the metal tags? Well, they were just irresistable. :-)

Dagens klisje

Jeg har alltid vært veldig stolt av at jeg visste hvilke accenter som skulle være hvilken vei  på e'ene på fransk. Derfor synes jeg det er litt fortærende at jeg plutselig nå av en eller annen grunn ikke klarer å skrive inn accent aigue på klisje... Noe som kan fortelle meg hvorfor alt gr knappen ikke vil gjøre dette lenger?

Nuvel. Nyttårsaften var vi invitert til noen gode venner av oss som nylig har flyttet inn i nytt hus. Jeg tenkte det kunne være hyggelig med en liten innvielsesgave til vertskapet, og hadde dessuten lyst på en unnskyldning til å grave meg ned i scrappesakene mine en dag i romjulen.

En rimelig ramme fra Ikea, scrappepapirrester i vertinnens yndlingsfarger og et assortert utvalg bokstavstickers og rub-ons, noen stempler -  og voilà. (Se - her oppfører accenten seg som den skal! Men motsatt vei:neida.Grrrr.)

 

 

 

Jeg fikk lyst å lage flere, STØRRE, med passepartout, og andre kloke ord - kanskje ikke fullt så klisjeaktig - men jeg mangler rett og slett veggplass etterhvert. Ikke fordi det henger så veldig mye av mine kreasjoner rundt omkring i huset egentlig, men rett og slett fordi vi har fryktelig mye vinduer, og en del store bilder som krever luft rundt seg. Jeg kunne igrunnen tenkt meg å sirkulere kunsten vår litt mer, så flere av bildene kunne få komme til sin rett. Jeg har minst 10 større eller mindre malerier/bilder/plakater/collager som bare står og støver ned for øyeblikket. Hva gjør du med bilder som ikke passer inn i interiøret akkurat nå, men som du ikke vil kvitte deg med?  Noen tips?

 



Bøker, englevinger og en drømmefanger

Jeg titter ofte innom NIB, og selv om jeg på ingen måte definerer meg selv som en interiørblogger, falt jeg for fristelsen til å delta i denne utfordringen:'From within'. Jeg lurte på hva som var mest typisk meg (og mitt indre) i huset, og kom fram til dette:

 

 

Jeg prøvde virkelig å ta bildet i dagslys som anbefalt, men akkurat denne kroken i heimen befinner seg et stykke unna noen som helst vinduer.

 

Og først etter at bildet var tatt, la jeg merke til hvilke bøker som var synlige gjennom glassdørene. :-)

 

Bøker er en stor del av livet mitt og hjemmet mitt. Alle slags bøker. Men det passer i grunnen bra at det var den 'religiøse' hyllen som var synlig her, sammen med englevingene og drømmefangeren. N'est ce pas? 

2013 og Årets Ord og sånn.

Så var det på'n igjen. 2012 ble et labert bloggeår. I 2013 skal alt bli så meget bedre. Og dermed var det kanskje en ide å friske opp bloggen litt, og starte opp med et optimistisk 01.01.2013 innlegg?

Og så var det selvfølgelig årets ord. Hadde nesten glemt at fjorårets var 'Lift'... Kalenderen min med den fine scrappede forsiden med ordet på led an langsom død nederst i sykkelsekken min i høst, etter flere uker med meget fuktige sykkelturer fram og tilbake fra jobb. Det er faktisk første gang i mitt voksne liv at jeg ikke har en Ordning og Reda ukekalender. Alt skjer på telefonen for tiden. Så jeg får finne på en annen lur måte å ha ordet framme i pannebrasken. Dessuten så ble 2012 helt annerledes enn jeg trodde. Jeg ble rett og slett litt satt ut. Mye satt ut faktisk. Nok om det. Nytt år, sant?

Kanskje jeg skulle kjøpt meg et nytt smykke - sånn som jeg gjorde med Imperturbable?

 

Nei, det stemmer. I år skal jeg ha shoppestopp. (Ihvertfall på klær og sko.)
Johannes mente jeg burde ha shoppestopp på puter også. Det kan jeg da ikke forstå.

Jeg kunne jo tatt en tur til Kremmerhuset og sett om jeg fant flere betong bokstaver? Syntes Noel tablået mitt ble ganske vellykket, selv om de ikke hadde flere 'E'er, og jeg mått improvisere litt. :-)

Men hvilket ord blir det? Jeg har flere å velge imellom i år. Jeg har lurt på Peace, Serenity, Strong, Wisdom & Compassion og Give. (Og hvorfor de alltid er på engelsk er jo et annet spørsmål...)

Og kanskje før jeg går igang med årets ord, så burde jeg få avgårde årets (fjorårets) julebrev..? Her er årets engelske versjon som jeg omsider klarte å klore ned. Det er jo Johannes som er tekstforfatteren i huset - han skriver mye bedre og mer konsist og morsommere enn meg. Men i år har han bare ikke helt vært i skrivemodus. Så til slutt tok jeg saken i egne hender og skrev den engelske versjonen. Han godkjente den under tvil, men han SKAL skrive den norske. En gang. Det går liksom ikke an å bare oversette den direkte heller. Den engelske vil alltid være litt mer formell i tonen, og man kan liksom ikke tillate seg fullt så mye selvironi og humor i den engelske. De tar den ikke. Eller det er i hvertfall det vi frykter.

Her er den i hvertfall. God Jul og sånn. (Til alle mine 4 følgere :-))

A

 few years ago we adopted a Sunday dinner tradition of having each family member share the worst thing that had happened that day, and the best thing that had happened that day, in an effort to get our teenagers to offer more than one syllable responses to our incessant inquiries about their daily lives. (Ironically, the only time they seemed to be more than eager to talk, was just before family scripture study or prayer. Then they usually couldn’t be stopped.)  Anyway. Since this year has had it’s fair share of worsts and bests, our annual Bjerga Post and Update will include some of them – especially since we truly have realized that all the worsts have a flip side, and are, as Grandma Cherina would put it: Blessings in disguise.

Johannes: After 22 years with Stavanger Aftenblad, it was time to say goodbye. The newspaper industry is not what it once was, and with never ending downsizing and internal reorganizations, Johannes chose to leave. Fortunately, with a generous severance package, giving him ample time to regroup and find new employment. This has also allowed him to spend more time finishing off divers projects such as the building of a sound barrier wall between our house and the main road, and also to be  more available to care for his now aging parents of 91 and 84, who need more help now than they have in the past. We are very grateful that they live in the same house as us. It certainly simplifies things.

Joanna: The same week in May that Johannes found out he would be leaving Stavanger Aftenblad, Joanna was informed that her job as Service Manager at ELIXIA Madla was being eliminated in a nation wide reorganization of ELIXIA’s club management. No Severance package there though, so she immediately started looking for something else, and just as her 3 month resignation period was up, she started her new job as Administrative Support Coordinator for Petroleum Technology Company, a small, but booming business that designs and makes specialized gas lift valves for the Oil and Gas Industry. The pay is better, the hours too, and the office is a 30 minute bike ride away, so she is able to get in a good hour of physical exercise every week day.

Celine: Halfway through nursing school, this time last year, Celine decided she wanted to give Pilot School a try. She applied, passed the entry exam, and then needed to move back home for a semester to save money before starting Pilot School in August. She started working full time at the hospital in January and met a perfectly charming young man, originally from Iceland; Birkir. Our guess is that you will be hearing about him in future annual updates. Celine has started Pilot Training in Sandefjord, close to Tønsberg, where Joanna’s parents live. They love having her close by. As for Birkir, distance seems to make the heart grow fonder…

Simen: Simen’s life has basically been put on hold this year, due to the cornea transplant on his left eye in May, and now a delayed Crosslinking preventative procedure on his right eye. In his own words, being practically blind (albeit temporarily)  has given him a chance to take a closer look at his life, and refocus on doing whatever it takes to get back to school. We are hoping that 2013 will see some movement in that area.

Benjamin(17): School, football, weight training, guitar playing and girlfriend pretty much sum up his year. But expensive taste and expensive hobbies have kept him constantly lacking in the monetary department, so he finally started looking for work, and eventually found some. He is enjoying his financial independence, and so are his parents.

Jonah(16): He pretty much did what Benjamin did the year before him, and finished 10^th grade with good enough results to get him in to the  high school of his choice. He loves his new school and class, and keeps busy with old and new friends, a new girlfriend, work, and a newly acquired scooter license and scooter. So he is mobile. He went agnostic on us this year, which is an improvement on atheist, but still quite challenging. At least he’s thinking about it, right?

Other highlights were the organization of Norway’s second stake in April, our hot and busy, but wonderful 4 week trip to the US this summer, Joanna’s parents’ 40^th wedding anniversary in September, and Johannes’ 50^th birthday in November.

As we move from 2012 to 2013, we try to follow the council of Neal A. Maxwell:  “Faith in God includes faith in his timing.”  So, although many things are unresolved for now, we do recognize that we are on the receiving end of countless blessings.(Some of them in disguise). And for that we are grateful.

Wishing you all a belated Merry Christmas and wonderful New Year.

Og her er bildet jeg brukte:

Men her er det jeg egentlig hadde lyst å bruke...

Bildene er fra fotoseansen til Mama og Pappa's bryllupsdagsfeiring i September. Hvilket forøvrig var et av høydepunktene i 2012.

Særlig at vi klarte å samle ALLE barnebarna på et brett.

Sånn. Nå er jeg ihvertfall igang. Godt Nytt år.

(Men Årets Ord fant jeg ikke ut av...)