2013 og Årets Ord og sånn.

Så var det på'n igjen. 2012 ble et labert bloggeår. I 2013 skal alt bli så meget bedre. Og dermed var det kanskje en ide å friske opp bloggen litt, og starte opp med et optimistisk 01.01.2013 innlegg?

Og så var det selvfølgelig årets ord. Hadde nesten glemt at fjorårets var 'Lift'... Kalenderen min med den fine scrappede forsiden med ordet på led an langsom død nederst i sykkelsekken min i høst, etter flere uker med meget fuktige sykkelturer fram og tilbake fra jobb. Det er faktisk første gang i mitt voksne liv at jeg ikke har en Ordning og Reda ukekalender. Alt skjer på telefonen for tiden. Så jeg får finne på en annen lur måte å ha ordet framme i pannebrasken. Dessuten så ble 2012 helt annerledes enn jeg trodde. Jeg ble rett og slett litt satt ut. Mye satt ut faktisk. Nok om det. Nytt år, sant?

Kanskje jeg skulle kjøpt meg et nytt smykke - sånn som jeg gjorde med Imperturbable?

 

Nei, det stemmer. I år skal jeg ha shoppestopp. (Ihvertfall på klær og sko.)
Johannes mente jeg burde ha shoppestopp på puter også. Det kan jeg da ikke forstå.

Jeg kunne jo tatt en tur til Kremmerhuset og sett om jeg fant flere betong bokstaver? Syntes Noel tablået mitt ble ganske vellykket, selv om de ikke hadde flere 'E'er, og jeg mått improvisere litt. :-)

Men hvilket ord blir det? Jeg har flere å velge imellom i år. Jeg har lurt på Peace, Serenity, Strong, Wisdom & Compassion og Give. (Og hvorfor de alltid er på engelsk er jo et annet spørsmål...)

Og kanskje før jeg går igang med årets ord, så burde jeg få avgårde årets (fjorårets) julebrev..? Her er årets engelske versjon som jeg omsider klarte å klore ned. Det er jo Johannes som er tekstforfatteren i huset - han skriver mye bedre og mer konsist og morsommere enn meg. Men i år har han bare ikke helt vært i skrivemodus. Så til slutt tok jeg saken i egne hender og skrev den engelske versjonen. Han godkjente den under tvil, men han SKAL skrive den norske. En gang. Det går liksom ikke an å bare oversette den direkte heller. Den engelske vil alltid være litt mer formell i tonen, og man kan liksom ikke tillate seg fullt så mye selvironi og humor i den engelske. De tar den ikke. Eller det er i hvertfall det vi frykter.

Her er den i hvertfall. God Jul og sånn. (Til alle mine 4 følgere :-))

A

 few years ago we adopted a Sunday dinner tradition of having each family member share the worst thing that had happened that day, and the best thing that had happened that day, in an effort to get our teenagers to offer more than one syllable responses to our incessant inquiries about their daily lives. (Ironically, the only time they seemed to be more than eager to talk, was just before family scripture study or prayer. Then they usually couldn’t be stopped.)  Anyway. Since this year has had it’s fair share of worsts and bests, our annual Bjerga Post and Update will include some of them – especially since we truly have realized that all the worsts have a flip side, and are, as Grandma Cherina would put it: Blessings in disguise.

Johannes: After 22 years with Stavanger Aftenblad, it was time to say goodbye. The newspaper industry is not what it once was, and with never ending downsizing and internal reorganizations, Johannes chose to leave. Fortunately, with a generous severance package, giving him ample time to regroup and find new employment. This has also allowed him to spend more time finishing off divers projects such as the building of a sound barrier wall between our house and the main road, and also to be  more available to care for his now aging parents of 91 and 84, who need more help now than they have in the past. We are very grateful that they live in the same house as us. It certainly simplifies things.

Joanna: The same week in May that Johannes found out he would be leaving Stavanger Aftenblad, Joanna was informed that her job as Service Manager at ELIXIA Madla was being eliminated in a nation wide reorganization of ELIXIA’s club management. No Severance package there though, so she immediately started looking for something else, and just as her 3 month resignation period was up, she started her new job as Administrative Support Coordinator for Petroleum Technology Company, a small, but booming business that designs and makes specialized gas lift valves for the Oil and Gas Industry. The pay is better, the hours too, and the office is a 30 minute bike ride away, so she is able to get in a good hour of physical exercise every week day.

Celine: Halfway through nursing school, this time last year, Celine decided she wanted to give Pilot School a try. She applied, passed the entry exam, and then needed to move back home for a semester to save money before starting Pilot School in August. She started working full time at the hospital in January and met a perfectly charming young man, originally from Iceland; Birkir. Our guess is that you will be hearing about him in future annual updates. Celine has started Pilot Training in Sandefjord, close to Tønsberg, where Joanna’s parents live. They love having her close by. As for Birkir, distance seems to make the heart grow fonder…

Simen: Simen’s life has basically been put on hold this year, due to the cornea transplant on his left eye in May, and now a delayed Crosslinking preventative procedure on his right eye. In his own words, being practically blind (albeit temporarily)  has given him a chance to take a closer look at his life, and refocus on doing whatever it takes to get back to school. We are hoping that 2013 will see some movement in that area.

Benjamin(17): School, football, weight training, guitar playing and girlfriend pretty much sum up his year. But expensive taste and expensive hobbies have kept him constantly lacking in the monetary department, so he finally started looking for work, and eventually found some. He is enjoying his financial independence, and so are his parents.

Jonah(16): He pretty much did what Benjamin did the year before him, and finished 10^th grade with good enough results to get him in to the  high school of his choice. He loves his new school and class, and keeps busy with old and new friends, a new girlfriend, work, and a newly acquired scooter license and scooter. So he is mobile. He went agnostic on us this year, which is an improvement on atheist, but still quite challenging. At least he’s thinking about it, right?

Other highlights were the organization of Norway’s second stake in April, our hot and busy, but wonderful 4 week trip to the US this summer, Joanna’s parents’ 40^th wedding anniversary in September, and Johannes’ 50^th birthday in November.

As we move from 2012 to 2013, we try to follow the council of Neal A. Maxwell:  “Faith in God includes faith in his timing.”  So, although many things are unresolved for now, we do recognize that we are on the receiving end of countless blessings.(Some of them in disguise). And for that we are grateful.

Wishing you all a belated Merry Christmas and wonderful New Year.

Og her er bildet jeg brukte:

Men her er det jeg egentlig hadde lyst å bruke...

Bildene er fra fotoseansen til Mama og Pappa's bryllupsdagsfeiring i September. Hvilket forøvrig var et av høydepunktene i 2012.

Særlig at vi klarte å samle ALLE barnebarna på et brett.

Sånn. Nå er jeg ihvertfall igang. Godt Nytt år.

(Men Årets Ord fant jeg ikke ut av...)

Jeg fikk, jeg fikk..!

Laderen til Cybershoten forsvant på mystisk vis noen uker før jul, og siden det var uforholdsmessig dyrt å kjøpe ny, så satte jeg likesågodt opp nytt kamera på ønskelisten. Digitalt speilrefleks faktisk. Eller hybrid. Men jeg forventet faktisk ikke å få det.

Så derfor var overraskelsen stor da jeg fikk en passe stor, passe hard og passe firkantet pakke i fanget på julaften. Jeg har visst vært snill i år, for jeg fikk en nydelig liten Panasonic LUMIX DMC-LX5. Fordelen med vår julenisse, er at ingenting blir overlatt til tilfeldighetene når slike tekniske dippedutter skal i hus, og han hadde konferert med en kollega, og kikket og diskutert lenge og vel med butikkpersonalet før han endte opp med det lille vidunderet.

Nå gjenstår det bare å sette seg inn i 256 sider med bruksanvisning og veeeeldig mange knapper og funksjoner. Her er dog et lite knippe av mine favoritter tatt i romjulen.

Og så snakker vi ikke så høyt om at laderen til Cybershoten dukket opp på første juledag. (!)

Årets julekort

Og årets nøkkelord er:

Jonah: Yngst, men høyest. Språknerd med gode karakterer. VENNER!

Benjamin: Trening. Skjerpet seg veldig på skolen i høst. Morgenseminar.

Simen: Fortsatt trening. X-fit instruktør. Sikkerhetsvakt. Har snudd døgnet...

Celine: Førsteårs sykepleiestudent. Endelig førerkort. Klar for å flytte hjemmefra.

Johannes og Joanna: Nykalte leder for Instituttsenteret i Stavanger og Instituttlærerer. (Å henge med de Unge Voksne holder oss vel unge, sant?)

Pepperkakehusbyen

Klikk her for å se bilder av alle pepperkakehusene som ble levert inn i år. 'Våre' er nr. 13 og 14.

 Og i natt kom den første snøen. Tror jeg må dra frem litt julepynt. :-)

En lys idé?

Jeg har grublet en stund på hva jeg skulle finne på til julekortene i år. Så så jeg noen kjempefine bilder på en eller annen blogg, tatt på en sofa ute i en hage. (Jeg har lett og lett, men finner dem ikke igjen - beklager!)
Anyway. Vi har en eldgammel skinnsofa som står ute i vindfanget, så jeg tenkte at vi også kunne ta familiebilder på en sofa i hagen. Jeg mener, når man har en gammel sofa som står ute, og en stor hage, så burde man kanskje bruke dem til noe fornuftig av og til?

Helt klart lettere sagt enn gjort.

Utfordring #1 Få alle familiemedlemmene til å stille på et gitt klokkeslett.

Utfordring #2 Få alle familiemedlemmene til å stille på et gitt klokkeslett mens det enna er dagslys i slutten av oktober.

 
Utfordring #3 Få alle familiemedlemmene til å stille på et gitt klokkeslett mens det enna er dagslys i slutten av oktober og få dem til å se samme vei samtidig.

Utfordring #4 Få alle familiemedlemmer til å stille på et gitt klokkeslett mens det ennå er dagslys i slutten av oktober og få dem til å se samme vei samtidig, og så få noen til å faktisk ta bildene.

Og så hadde jeg enda en lys idé. Celine har lastet opp en App på sin Iphone som etterligner et 60-tallskamera. Hipstamatic heter det, og gir en veldig  kul effekt på bildene. Men det er vanskelig å ta bilder med det, da det etterligner et 60-talls kamera på alle vis, og man ikke ser noe særlig av hva man tar bilde av før etter bildet er tatt. Stakkars Nathan, vår utskremte fotografnevø. Han hade ingen lett oppgave. Jeg synes han gjorde en god jobb jeg . Det var jo  ikke hans feil at objektene var særdeles lite samarbeidsvillige...

Det blir nok julekort uansett. Og nå har jeg ihvertfall noen bilder med hele familien samlet. De eneste i 2010. Tatt på Celines bursdag. Yay!

... and the winner is...

 

Hvert år foretar jeg en uhøytidelig kåring av årets mottatte julekort, velger det jeg liker aller best, og finner en ramme til det. I løpet av årenes løp har jeg altså samlet en nydelig innrammet kolleksjon av de vakreste julekort.

Årets favoritt er dette kortet fra Bingham familien. Jeg liker det ekstra godt fordi det er Kimberly som har tegnet motivet selv. Klar vinner!

Bjergajul '09

Et barn er oss født. Bokstavelig talt!

På selveste Julaften ble Micah og Ina foreldre - til en nydelig liten gutt - som foreløbig heter Baby.



Ranya nedkom også med en herlig liten gutt på bryllupsdagen sin den 12 desember. Han skal hete Micael og var det store midtpunktet da de var på besøk hos oss 1. juledag. Særlig Benjamin var helt fortryllet.



Og sist men ikke minst: Alexis og Joseph kunne annonsere at de venter barn på høstparten.

Hmmm. Snart jul?

Kan ikke akkurat si at jeg er i julemodus enda. Men det hjalp litt å stikke innom Kreaktiv på Kvadrat igår og kjøpe en materialpakke til 12 snøengler, selv om de tok litt lenger tid å lage enn jeg hadde trodd.

Det hjalp også litt å lage et pepperkaketreningssenter til pepperkakelandsbyen på Aftenbladbygget sammen med jentene i KidZ. Legg særlig merke til de fantastiske figurene som trener...Kreativ gjeng.




Og idag var det Superlørdag i kirken for hjelpeforeningen. Vi startet kl. 0900 med Yoga/Pilates time med yndlingsinstruktøren min Rakel (Opptur!), så var det en full dag med juleverksted. Jeg var ganske effektiv faktisk. Rakk til og med en liten tur til Kilden og Bianco og snopte et par fantastiske sko som jeg har siklet på siden jeg så dem i Oslo i september... Bilder kommer. Lover. Må bare finne ut hvordan jeg laster opp bilder fra mobilen min til PC'n. (Måtte selvsagt sende Celine en mms så hun kunne oooe og aaae litt.)

Dagens nedtur var at nøklene til Sofie ble stjålet fra jakken hennes som hang i garderoben, og så ble bilen stjålet fra parkeringsplassen - og noen der ute har nå ikke bare bilen men også nøkler til huset hennes. Ekkelt og ubeleilig.

Jeg hadde bestemt meg for ikke å sende ut julebrev i år - men nå har jeg skrevet forslag likevel. Så får vi se om det passerer sensuren. Har ingen gode bilder i år. Har hatt aldeles fotovegring leeenge.

Julestemning. Nja. Det kommer vel.

Julestemning

 

Den kom ikke av seg selv i år. Det har vært så travelt at det tok over en uke før jeg dro fram Juleboka og begynte å skrive i den. Og enda noen dager før jeg tok ut julekrybben. Og først idag dro jeg frem julemusikken og begynte å skrive listene...

Julekrybben som Celine lagde i andre klasse - og som Muffe nesten tygde istykker for noen år tilbake, er min kjæreste julepynt. Når den kommer på plass, da vet jeg at det blir jul.

Mamma og Pappa er her på en førjulssnarvisitt i forbindelse med vielsen til Harry og Ranya i ettermiddag. Deilig å få litt tid med dem.

Og gode nyheter: Jeg er blitt tilbudt jobben som serviceleder på Elixia Madla, og tiltrer 2. januar. Det morsomme er at Marcel var på intervju for Personlig Trener/motivator jobb på Elixia i Asker, men ble tilbudt Senterrådgiverjobb istedet. Så samme dag som jeg fikk ny jobb, fikk han min gamle.

Jeg er også blitt kalt som rådgiver i Primær, og får jobbe med Elin og Elisabeth. Det er kjempegøy,men jeg var litt lei meg for at jeg 'mistet' den herlige gutteklassen min.

Jeg trøster meg med at jeg fortsatt får være med dem litt hver uke. Så her kommer utfordringene på løpende bånd - litt slitsomt, men mest spennende.

Og snart er det jul...

 

 

Det er nesten blitt tradisjon å sitte og høre på Oktoberkonferansen og teste ut årets julestempler. Jeg har et stykke å gå før jeg når Grethenivå på fargelegging og kortlaging, men
jeg koste meg likevel... Og dette ble altså resultatet.

The Bjerga Evening Post 2007 - now online! English version

(For norsk versjon, se lenger ned på siden)

Oh well. We blew it. The date limit for getting our annual Christmas update sent off came and went. Therefore we are turning to the wonders of modern technology. Blogs can actually be useful.

The reason for this display of tardiness? Well. We haven't really been busier this year than before. More likely we found that reading through the last years letters, we realised we were beginning to repeat ourselves, like an old grammophone record. And not that much exciting has happened at the Bjergas this year, and we didn't take very many pictures either... However, for all of you who have insisted we do one (read: Øyvind Ruus and a couple of older ladies in the UK)here are the highlights. (?)

The observant reader will see from the pictures (further down on page)that at least one of last year's Christmas wishes were granted. Not until February, but still. The Bjergas have acquired a new family member. She is small and black, and goes by the name of Nemi. Actually, she isn't that small anymore, being a border collie and golden retriever mix, but she is still the perfect dog for our family - and just as silly and cuddly and scatterbrained as you could expect from a Bjerga-dog, where 6 people are constantly giving her different commands and not able to be consistent for more than 5 minutes at a time.

How come the sudden change of heart? Our dear cat Muffe decided to move to a neighbouring street closer to the seafront. It seems Haraldskroken wasn't posh enough for him. A very nice family have taken him in, and no prodding or bribing seemed to be able to make him want to come back.

So after a couple of months with no animals in the house, and secretive reading of dog books, Mum was hooked. And to be quite honest, Dad wasn't to hard to convince either.

Johannes did actually make it to the top of Kilimanjaro, in spite of food poisoning and altitude sickness, and would love to climb another mountain or two, but is staying put at sea level for now. Apart from that, we have all grown a year older. And that is all we will say about that matter. The picture of Mum more than adequately says how she feels about it.(She indulged in a whole day of midlife-crises.)

For Christmas this year the whole Henriksen clan is coming to Stavanger. 26 people and 2 dogs. Should be lively. But mostly fun. Because it has been literally ages since they were all in the same country at the same time.

We are looking forward to that, and hope you all are enjoying a wonderful Christmas Season and wish you a wonderful New Year. With

lots of love from the Bjerga Bunch

Bjergaposten 2007 - nå på nett!

Altså. Tidsklemmen tok oss i år. For første gang på 10 år så klarte vi ikke skrive julebrev i tide, og heller ikke lage bildemontasjen som vi pleier. Dermed tyr vi til ekstreme midler. Blogger kan være gode å ha.
Grunnen til denne sendrektigheten? Tja. Vi har vel egentlig ikke hatt det travlere i år enn før. Tror heller at vi etter gjennomlesing av de siste årenes julebrev fant ut at vi var i ferd med å gjenta oss selv. Det har ikke skjedd så mye spennende hos Bjergaene i 2007, og ikke tok vi så mange bilder i år heller.
Men litt er det jo. Og siden enkelte julebrevmottagere (les: Øyvind Ruus og et par gamle damer i England) insisterer på at vi må skrive i år også; her kommer høydepunktene...
Den observante leser vil se av bildene at ihvertfall 1 av juleønskene ifjor gikk i oppfyllelse. Ikke før februar, men dog. Familien Bjerga har fått hund. Hun heter Nemi, er en blanding av Border Collie og Golden Retriever, og omtrent så vimsete og leken og kjælen som man kan forvente seg av et dyr i Bjergahusholdningen - der 6 personer brøler ut forskjellige kommandoer og ikke klarer å være konsekvente i mer enn fem minutter. Hvorfor denne helomvendingen? Vår kjære katt Muffe rømte til Ragnhildsgaten - Haraldskroken var tydeligvis ikke fornemt nok - hvor han ble adoptert av en hyggelig familie. Etter et par måneder uten dyr i huset, og lesing av hundebøker i smug, var mor i huset klar. For å si det sånn; Far var ikke akkurat vanskelig å overbevise.Johannes nådde opp til toppen av Kilimanjaro, matforgiftning og høydesyke til tross, og speider stadig etter nye høyder. Men han holder seg på bakkenivå inntil videre, for han har litt for mange jern i ilden lokalt.Ellers er vi alle blitt ett år eldre. Og mer sier vi ikke om den saken. Bildet av mor forteller vel hva hun synes om akkurat det. (Hun unnet seg en hel dags midtlivskrise.)
Til jul i år samles hele Henriksenklanen i Stavanger; 26 mann og to hunder. Det kan bli meget livlig. Men mest gøy, for det er kjempelenge siden alle befant seg i samme land på en gang.
Vi gleder oss til det, og ønsker dere alle en riktig god jul og velsignet nytt år - fra Bjergabønsjen på Madla

Årets julebrev - på dialekt...

Gode venner,
Kor blei 2006 av egentligt? Kan någen ver greie å fortella oss det? -Neivelnei. Kjibingar. Bare ver sånn.
Ein ting e jaffal sikkert: Om 13 dager e det jul og ei uga ittepå e det nyttår og då e det slutt. Året 2006 altså. Så me klør oss i håve og stresse med alt så ska gjørrs, blant aent skriva julakort sånn at me e någenlunde sikre på at me får någen julakort sjøl neste jul, og prøve å finna roen men det e jammen ikkje lett.
Men av og te. Någen ganger når me for eksempel komme på det han svensken sa som sa at ”inte visste jag at dagorna som kom och gikk var själva livet.” Då kan det ver.
Når me nå sidde her og ska prøva å gje ein slags oppsummering av året, så innser me at me har det slettes ikkje så verst. Ikkje har huset brent ner. Ikkje har me sulta eller frøse. Ikkje har me blitt hedningar og pessimistar. Ikkje har me tapt på børsen (ikkje det at me hadde hatt så møje å investera med akkurat). Ikkje har me dotte ner fra et tre og brekt beinå. Ikkje har me vært alvorligt syge. Knapt nok ei lidå flonsa har me hatt. (Joanna sprang hall-marathon
i sommar, så hu har vært sygt sprege faktisk.)
Andre begivenheder i løbe av året: Simen har blitt høgare enn Joanna. Han frykta lenge ein kortvokste tilverelse, men faren e definitivt øve. Men han klare ennå ikkje å legga Celine i bakken…
Litt fra listene på kjøleskapsdørå te slutt:. Celine ønske seg fortsatt hund te jul. Det kunne nok mor og far og tenkt seg, men det spørs om ikkje håve vinne øve hjerta i den saken. Og så har me tross alt Muffe. Familiens høgt elskte agurkspisande kattaflussa. Som i utgangspunktet ikkje e øvebegeistra for hundar og lignande loppebefengte pelsdyr.
Jonah ønske seg trommer. Det gjørr ikkje far og mor.
Simen ønske seg gavekort så han kan kjøba seg akkurat de rette merkeklernå, og Benjamin
ønske seg – ja ka tror dokker? Nye mobil. Ka ellers.
Mor ønske seg snille barn te jul. Jaffal av og te. Far ønske seg skikkelige sportssolbriller, for han ska te Kilimanjaro i februar. Mannfolk. Alltid ska de bevisa någe.
Te slutt så ønske me at dokker har det bra, at der må bli litt mer fredeligt rundt om kring i verden, at Den Store Allstyrandes får litt mer gehør for teoriane sine, og at dokker får ein strålandes fine jul
og et knallfint nytt år!

Mange varme hilsener fra Bjergabønsjen

Endelig ferdig!

Og sånn ble det ferdige produktet. Ganske fornøyd jeg. Brukte ferdige hvite kort og konvolutter, og chatterbox mønsterark. Johannes satt oppe til ett i natt ogskrev julebrev - på dialekt! Skal legge det ut litt senere...

 

veien til julekortet...

 

Julecollage

Her er julecollagen min, inspirert av Ali Edwards (igjen). Hadde det kjempemorsomt - selv om jeg klarte å knuse glasset som hørte til rammen... Kommer helt sikkert til å lage flere. Har bestilt flybillett til Oslo for å være tilstede på partnerskapsseremonien til ElRay og Anton, og fikk mail idag om at jeg kan bo på Hotell Ruus mens jeg er der. Tuuusen takk Øyvind og Merete! 

Julekortprosjekt - første forsøk