Et nytt liv?

Det var kanskje litt optimistisk at jeg skulle få mer tid til hobbyprosjekter? Denne høsten har i alle fall gått veldig fort og vært preget av ymse feiringer og reiser til Østlandet. Helgene mine er virkelig blitt hellige. Ukedagene forsvinner før jeg får sukk for meg, og jeg prøver å klemme så mye som mulig inn i lørdagen... Trening, husarbeid, familietid... Oi - og plutselig var helgen over.

Ja, ja. Og nå er det snart jul. I helgen skal jeg til Drammen og ha ansvaret for en workshop på Miniaden. Så nå er det last minute forberedelser. Mixed Media. Hva skal jeg dra med meg av scrappeutstyr? Skal jeg bare bruke Instagram og telefonen? Skal jeg bruke PSE i det hele tatt? Husker jeg hvordan jeg bruker det i det hele tatt? Kanskje en ide å teste litt? Derav bildet over.

For det meste går det nemlig mest i Iphone og fotoapper for tiden.

Jeg har forelsket meg i Snapseed, Filtermania og Phototreats.

 

 



Tekst og effekter på helt alminnelige bilder. Yeah.

Og her er et lite knippe som illustrerer høsten ganske godt:

Sene turer med Nemi og Pus,( alltid begge to), Tempeltur i høstferien og hyttetur med guttene og deres respektive kjærester...

lenge siden nå...

En ny baby i vennekretsen er alltid et hyggelig påskudd til å dra frem scrappesakene. Selv om jeg planlegger å bruke masse dill og stempler og lag på lag med papir, så ender jeg til slutt opp med noe superenkelt.Kan liksom ikke noe for det... 

Har forresten også laget et par andre ting. Måtte jo pynte opp den nye kontorplassen litt.

Kvaliteten på bildene av prosjektene er ikke det beste her. Tok dem med mobilen i dårlig lys. Og innser at jeg trenger å få tatt noen nye bilder av ungene. Alle disse var fra ifjor..

Anyway. Med ny 8-4 jobb åpner kveldene seg litt opp for hobbysysler igjen, ikke bare trening. Blir bra.
Har et par koseprosjekt i bakhodet. ;-)

Varmt, travelt, kjekt... USA sommeren 2012

Nesten 2 måneder siden siste innlegg. Og hvilke to måneder det har vært! Våren var begivenhetsrik, på godt og vondt, og sommeren var 'varm, travel og kjekk'. Vi tilbragte nesten 4 uker 'over there' med Jonah og Benjamin, og opplevde virkelig 'kontrastenes land'. Storbyer og småbyer, ørken og maisåkre, kunst og kultur, gode venner og familie i hopetall, mat i lange baner, shopping og sightseeing, og bittelitt avslapning innimellom.

Her er noen få av favorittbildene:

Ellis Island og Frihetsgudinnen

 T-skjorter i Chinatown

 Farmer's market på Manhatten

 Country Fair i Charlestown med Liechty familien

 Hos Katrine i Fishers, Indiana

 Benjamin med ukulele i Nauvoo

 Nauvoo temple

Nauvoo Pageant

  Jacob Lake

 Bear Lake

 Logan Temple

Konferansesenteret

Barbecue hos Armand og Julie

 Lucy og Spencer Truman

 Solnedgang og regnbue på veien fra SLC til Cedar City

Ikke fordi bildene er så bra i seg selv, men for minnene de representerer. Hvert eneste møte med kjente og kjære fortjener et eget blogginnlegg. Og kanskje det kommer etterhvert. Men blogging er et overskuddsfenomen. Det kommer litt langt ned på listen. Og det er ok.

Det skjer så mye hver dag - f.eks idag giftet Boris og Lene seg i Bangkok! Det er ihvertfall verdt et blogginnlegg!

Created with PhotoShake for Android

Klassiker

Lånt fra MindBodyGreen.

Ha en fin lørdag!

Pain is inevitable, growth is optional.

Det er jo en klisjé, men det er sant likevel. 'Det er i motbakke det går oppover'. 'What doesn't kill you makes you stronger', 'Motgang gjør sterk'... Men det er ikke til å komme unna at det er slitsomt mens det står på.

Jeg har ikke blogget på lenge. Blogging er litt sånn overskuddsfenomen, og når det butter, så virker det litt 'frivolous' å bruke tid på blogging. Og har jeg nå egentlig noe fornuftig å meddele?

 Det er mange rundt meg som trenger litt ekstra støtte og omsorg og kjærlighet for tiden. Det gjør godt å kunne være der for dem, samtidig som det er vondt føle seg hjelpeløs i forhold til utfordringene de sliter med. Og samtidig som det bringer oss nærmere som en familie(og det ville jeg ikke vært foruten), så er det ikke alltid like lett å se lyset i enden av tunnelen.

Da blir det enda viktigere å ha fokus på alt som er bra. Alt som gleder. Alt som er vakkert. Alt som vi har å være takknemlige for. Og det er mye.

'Pain is inevitable. Growth is optional.'

Johannes og jeg var på James Taylor konsert for et par uker siden. Og da ble jeg minnet på en av mine favorittartister fra tiden før vi giftet oss: Carly Simon. Jeg fant fram til et av yndlingsalbumene mine av henne på Spotify, med en av yndlingssangene: 'Coming around again', og måtte smile for meg selv da jeg hørte teksten: 'Don't mind if I fall apart- there's more room in a broken heart'. Så sant.  Begrepet 'et sønderknust hjerte og en angergiven ånd' har fått litt mere mening nå...

Fleksitarianer!

Har nettopp oppdaget denne bloggen - og dette er virkelig en kvinne og en blogg og en livsstil jeg kan like!

Hun har en stor giveaway denne uken - så ta en titt innom og sleng deg med!