Micael, 2 år

Bursdagsbarnet ble behørig feiret igår, en dag for tidlig. Kjempekoselig kveld hos Ranya og Harry. Fisher Price sjørøverskip falt i smak.

Jeg er visst trendy.

I dagens utgave av Stavanger Aftenblad fulgte det med et trendbilag. Johannes har alltid sagt at jeg er  enhver markedsførers drøm. (Det holder lenge at jeg er èn markedsførers drøm, nemlig hans, men nok om det...) Jeg er altså lett påvirkelig. Hvilket trendbilaget bekreftet. Av de 10 trendene behørig behandlet, kunne jeg nikke gjenkjennende til omtrent halvparten. Da er jeg altså halv-trendy?

Her er listen:

1. Selvdyrket mat.(Her er jeg noe motvillig trendy. Stor kjøkkenhage på landet bidrar til dette.)
2. Modne mødre. (Denne  er jeg ikke med på. Snart klar for barnebarn, og det er helt ok.)
3. Redusert forbruk og gjenbruk. (Jepp. Shopping er ikke yndlingshobbyen, og jeg digger Fretex og Vintage)
4. Opplevelsesbutikker. (Niks. Ref. ovenfor.)
5. Neglelakk. (Ikke denne heller. Vel. Nesten ikke. Jeg har faktisk kjøpt noen flere neglelakker i år enn før, men bruker dem sjelden..)

6. Blogging. ( Jepp. Holdt på siden 2006, så der var jeg faktisk tidlig ute!)
7. Fysiske utfordringer. (Trener jevnt og trutt, og ja, det hjelper å ha et mål - som halvmaraton'en jeg skal løpe senere idag.)

8. Epla/Etsy. (Nettsteder som selger kunsthåndverk. - Nja. Liker mest å titte, og har handlet litt...)
9. Rullende restauranter (Ikke så stort i Norge enda, men jeg får vel testet det ut i USA neste sommer.)
10. Nordisk kjøkken's nye retninger. (Her handler det om mer grønnsaker, mindre kjøtt - og her er jeg helt ombord, skapveganer som jeg er. Både av hensyn til helsen, miljøet og dyrene.)

Og sånn apropos mat... Min største bekymring i forhold til halvmaraton idag har vært at løpet går på ettermiddagen, og jeg liker best å løpe om morgenen på nesten tom mage. Hvordan skulle jeg spise i forkant av løpet? Min kjære kollega Arnar anbefalte meg å spise en skikkelig frokost, med egg. Ikke hive innpå karbohydrater som alle andre sier, siden kroppen min ikke er vant til det.

Så selv om frokost for meg normalt består av frukt eller hjemmelaget müsli med rismelk, eller til nøds knekkebrød med makrell i tomat, så ble det varm frokost på meg idag. Eggerøre, med stekt champignon, løk og sukkererter, og tomat. Det var overraskende godt!

Jeg mangler jo konkurranseinstinkt fullstendig, så jeg har et relativt avslappet forhold til hele løpet. Og oppkjøringen har heller ikke vært optimal, pga. en liten magebug jeg pådro meg i begynnelsen av uken. Det nærmeste jeg har kommet trening denne uken har vært tur med Nemi. Så ambisjonene mine om å slå min egen tid fra forrige gang (5 år siden) er justert noe ned. Jeg skal fullføre. På omtrent samme tid som sist.

Været er nydelig, om enn litt kaldt. Skoene er innløpt, og treningsklærne klare. Det blir en fin tur.

Og ikveld skal jeg på konsert med gode venninner og høre Solveig Slettahjell på konserthuset. Har hørt henne èn gang før, på julekonsert i St. Petrikirken. Det var fantastisk, så det blir nok bra. (Så kan Johannes bare seile sin egen sjø - bokstavelig talt. Han er nemlig på mini cruise i Middelhavet denne helgen.)

Families are forever, if I can just get through the day

 

En sykedag kan brukes til så mangt. F.eks å lære seg å bruke layered templates i PSE. Denne er fra Cathy Zielske, min absolutte yndlings scrappeguru.  Etter en del prøving og feiling, begynner jeg endelig å få taket på det. Kjempegøy. Problemet med digiscrapping er at jeg ikke får brukt opp alt det andre scrappeutstyret mitt som ligger og vansmekter på og under og ved siden av scrappepulten min på kontoret. Det er selvfølgelig mye morsommere å scrappe nye prosjekter på pc'n enn å rydde i scrapperotet... Sukk.

Mamselamsen sin Godgutt

Jeg har veldig kjærlige sønner. De klemmer og kysser meg i all offentlighet, og jeg får av og til spørsmål om hvordan jeg har fått det til. Jeg kan nok ikke ta æren for det, men jeg liker det. Jonah kaller meg konsekvent for Mamselamsen. Akkurat det vet jeg ikke om jeg liker så godt, men alle tilhørende klemmer og nuss på kinnet tar jeg imot med glede. Det er godt å føle seg elsket.

Cherished

Litt sent å holde på med digiscrapping nå kjenner jeg...

Eliana Schaer Tomren. Cherished.

Gratulerer med dagen Nina!

Nina hadde bursdag 28. oktober, og jeg benyttet sjansen til å lage en liten bursdagstag som matchet gaven. Et par turkise vanter, og en hjerteformet badesaltkule pyntet med ekte roseblader (som man ikke kan se på bildet). Brukte både glimmer mist, snøfnugg template, bling, akrylmaling, akryltags, mini alfabet stickers, selvklebende filt snøfnugg, og snøfnugg splittbinders. Nikoste meg.

To blog or not to blog...

Jeg har nevnt Lori sin blogg før. Hun slutter aldri å imponere. Og jeg kjenner at etter å ha lest hennes innlegg, blir det vanskeligere og vanskeligere å skrive noe fornuftig selv. Jeg forsøker. Bevares. Men stort sett ender jeg opp med å slette alt  igjen.

Det er jo litt dumt. For dette er jo ikke en konkuranse. Men dagene går, og alltid er det noe annet som egentlig er viktigere, mer meningsfylt - enn å klore ned mine oppturer og nedturer. Og sikkert mer interessant også...

For eksempel akkurat nå burde jeg forberede instituttklassen min til imorgen... Men jeg ville 'bare' kikke og se om Lori hadde skrevet noe først. Og det hadde hun. Og jeg gråt. Som vanlig. Og tenkte på alt jeg har å være takknemlig for, men ikke klarer å sette pris på. Og alt jeg bekymrer meg for som egentlig ligger utenfor min 'circle of influence'. Som kjærlighetslivet til barna mine, eller helsen til foreldrene mine...

Lori er intenst personlig, men aldri utleverende. Det er en utrolig balansegang hun får til som jeg bare bøyer meg i støvet for.

Jeg leste faktisk et annet blogginnlegg til, helt tilfeldig, litt tidligere idag, og der ble en bok av Marilynne  Robinson nevnt: 'Gilead'. Og så nevner Lori den også. Tilfeldig? I think not. Bestilles herved.

Marcel og Lotta forever

Det var en vakker ramme rundt et vakkert par, og hele familien (nesten) og mange venner var samlet for å ønske dem lykke til på ferden sammen. Lotta er en nydelig jente, på alle vis - og hun og Marcel er som skapt for hverandre.


Jeg fikk idéen til en egen perm til bryllupsbrev fra denne artikkelen, og her er forsiden jeg lagde til den, med et bilde av dem jeg fant på facebook, og et digitalt kit fra Designer Digitals. 

Jeg kaver litt med at printeren min er for gammel til å fungere med den nye laptopen, så alt må overføres til minnepinner og printes ut i fotobutikken, men alt går... Høyt på ønskelisten nå er altså ny trådløs printer...(hint, hint...)

Tantebarn

Jeg er tante til 6 på min side av familien.  Michelle på 17 og Norah på 11-

Micael, snart 2 - her på Benjamins skuldre -

Levi, 14 måneder -

Angel Karel, 2 på julaften -

Og foreløbige yngstemann: Eliana på 2 måneder.

Og det slutter nok ikke der.  Alexis og Joseph venter en ny jente i februar, og nå som Magnus og Tanzilya og Marcel og Lotta er gift, så kan vi nok vente enda noen flere om ikke så lenge.

  De er selvfølgelig verdens vakreste og smarteste og skjønneste barn.

2 helger i året...

...er det tid for Generalkonferanse. Da samles kirkens over 14 millioner medlemmer i kirkebygninger, foran tv'er, radioer og pc'er verden over, og får se og høre utvalgte budskap fra kirkens øverste ledere. Høstens konferanse gik av stabelen sist helg. Johannes og jeg var på Sjernarøy, og etter å ha tatt opp båten for vinteren, så satt vi på terrassen, pakket inn i pledd, og hørte på konferansen på I-phonen hans,  som vi hadde koblet opp til et par mobile høytalere. Det er jo ikke helt som å være tilstede i konferansesenteret, men ganske fint likevel!

 

Jeg elsker å lytte til disse inspirerte kvinner og menn, som uten unntak inspirerer og veileder og

 oppmuntrer meg til å bli en bedre mor, en bedre hustru, et bedre medmenneske...Og det beste er at jeg kan se og høre og lese alt om igjen og om igjen, så mye jeg vil i månedene fremover. Og det vil jeg!

Men ingen har beskrevet konferanseopplevelsen bedre enn Lori.  Hvis du ikke har vært innom bloggen hennes enda, så anbefaler jeg den på det varmeste.


Talen som gjorde mest inntrykk denne gang var nok denne:

 

Men hvilken som blir min favoritt vil nok endre seg flere ganger etterhvert som jeg hører på dem igjen. 

Jeg er utrolig glad og takknemlig for Evangeliet i livet mitt, og generalkonferansen forsterker den følelsen hundrefold!