Prosjekt Kjøkken 2014

Før: Modent for utskiftning.

Hvis  noen synes det har vært litt (veldig)stille på bloggfronten i høst, så stemmer det bra. I høst gikk vi nemlig igang med et svært etterlengtet og overskredet oppussingsprosjekt. Allerede i 2010 skulle vi igang, men den gangen ble planene forpurret av støyskjermen.

Støyskjermen ble bra den, og var verdt både innsatsen og pengene. Vi bruker hagen mye mer, og støyskjermen gjør jobben sin, og den er veldig fin. MEN det gjorde at vi måtte vente med kjøkkenet. 

En stund så tenkte vi at vi var nødt til å bruke en interiørarkitekt, siden vi skulle rive bæreveggen mellom kjøkken og stue. Vi tenkte dessuten at det kunne være lurt å få hjelp med fargevalg og helhet. Men til slutt  så endte vi opp med å stole på kjøkkenplanleggerne. 

Fordelen med at prosjektet dro sånn ut i tid, var at vi ble veldig enige om hva vi IKKE ville ha. Mange skryter av IKEA kjøkken, og vi er da også  kjempefornøyd med IKEA kjøkkenet vi installerte i sommerhuset på Bjergøy for fem, seks år siden. Så vi prøvde. Vi dro innom IKEA to eller tre ganger i et forsøk på å finne et IKEA kjøkken vi kunne like og leve med, men det var liksom ikke full klaff. Så vi bestemte oss for å be om tegninger fra tre leverandører. Vi gikk til HTH, Sigdal og Norema, som alle er ganske like pris - og kvalitetsmessig. Forklarte hva vi ville, hva vi ikke ville, og ga dem målene, og så ventet vi. Forslagene var ganske like. Plasseringen av dører og vinduer begrenset tydeligvis mulighetene noe, og så lenge vi ikke var innstilt på å endre hele romløsningen i første etasje, så ga løsningen seg litt selv. Vi likte best løsningen fra Norema, og etter et par runder med kjøkkenkonsulenten vår Camilla, landet vi på et forslag. Vi var overraskende samstemt i valg av kjøkken, benkeplate, gulv og hvitevarer.

Dette var faktisk allerede i april. Vi ønsket ikke levering før etter ferien, og avtalen var levering i slutten av august. Men det var nok av ting å klargjøre før kjøkkenet skulle monteres...

I begynnelsen av august lagde vi en plan. Og vi holdt faktisk tidskjemaet - ihvertfall på det vi hadde kontroll på. Vi begynte med å rydde ut av og rive det gamle kjøkkenet.

Helt utrolig hvor mye greier jeg hadde i skuffer og skap...

Til å begynne med var jeg ganske systematisk og ordentlig. Det gikk fort over...

 Så rev vi veggen, og satte inn en stålbjelke der veggen hadde stått.. Det innebar litt mer jobb enn vi trodde på forhånd. Blant annet måtte vi rive en del av en murvegg som stakk ut fra pipen, og pipen måtte pusses på nytt.

Vi fjernet den gamle vedoven, og satte inn en ny, nettere og mer effektiv.

Den gamle ble vi kvitt på FINN.no på 20 minutter. 

Den gamle ovnen er borte, og bare støttene til bærebjelken står igjen der veggen sto. 

Vi rev all tekstiltapeten i stuen og fjernet listen som var midt på veggen hele veien rundt rommet. Dermed virket rommet med en gang høyere under taket.

Heldig for oss var det skolestreik de første dagene etter skolestart, så Jonah hadde god anledning til å hjelpe til. 

 Helsparklet og pusset og malte.

Fjernet gulvteppet i stuen og og flisene og laminaten på kjøkkenet.

Mange lag med tapet og maling dukket frem. Jeg kan såvidt huske den turkisblå fargen fra da jeg besøkte Johannes for aller første gang i 1987.

 La nytt paneltak på kjøkkenet,

 Rørlegger flyttet så rørene og avløpet fra veggen mot gangen til ytterveggen på kjøkkenet. Vi hadde elektriker inne som la opp nye punkter og satte opp spoter på kjøkkenet og fikset spotene i stuen som ikke har virket på flere år.

Vi støtte på en fuktskade over karnappvinduet i tv-stuen som måtte utbedres og fikses, og som forsinket oss et par dager. Det var et lite hull i taket som vi ikke var klar over. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

 Så la vi nytt gulv i hele første etasje, og etterhvert i trappen og gangen oppe og på soverommet vårt.

Ny klebersteinsovn på plass. 

Under teppet i trappen fant vi to linoleumslag. 

Før listverket er kommetpå plass, men så mye bedre enn før...

Johannes gjorde veldig mye selv, men vi hadde både malere, murer og tømmermann med. Min oppgave har stort sett vært å rydde og feie og rydde og feie og vaske og rydde og feie litt til. Og være håndtlanger for Johannes og å panellakkere listverk. :-)

Vi valgte å få kjøkkenet ferdigmontert og det er vi veldig glade for i etterkant.

Tre mann brukte tre dager på jobben, og hadde Johannes gjort det selv mener han at det ville tatt ham tre uker... Jeg tror ikke det ville vært så ille, men det var greit å slippe.

Det tok ytterliger et par uker før benkeplaten var på plass. Den ble nemlig laget og skåret til først etter at kjøkkenet var montert.

Etter at kjøkkenet var ferdigmontert, gikk Johannes faktisk igang med å male dører og vinduer og listverk både oppe og nede. Ingen liten jobb. Og først et par uker før jul kom en ny hylle og lesekrok på plass der pianoet sto før, og bildene på veggen.

Heeeelt ferdige er vi ikke, og det ble vi heller ikke til jul, som var målet. Vi ble nemlig ikke helt happy med plisségardinene vi valgte til stuen, mer om det litt lenger nede.  En ny spisetue og ny lampe over salongbordet står også på ønskelisten, men det får komme litt etterhvert.Vi har sett et par vi liker, men de har rett og slett vært for dyre.

Da jeg  fjernet laminatgulvet på kjøkkenet fant jeg en gammel avis fra desember 1990. Så kjøkkenet var enda eldre enn jeg trodde! Jeg hadde nemlig et par blaff underveis da jeg tenkte at det kanskje var litt råflott og unødvendig å bytte det ut. Men 24 år er helt greit.

Vi er kjempehappy med det nye kjøkkenet, særlig benkeplaten og 'halvøya', og gulvet. 

Jeg ville ikke ha teppe eller tregulv eller laminat eller fliser. Så da ble det korkvinyl - det ser ut som tre, er varmere  og mykere enn laminat, utrolig enkelt å holde rent, og tåler mye mer enn parkett. Helt uslåelig!

Jeg har ganske mye mindre skapplass nå enn før, men det var greit å renske ut og ta vekk alt jeg ikke brukte. Hvor mange store glassboller trenger man egentlig? For ikke å snakke om krus og vaser og kakeformer? Jeg er heldig som har en stor og god matbod der jeg kan oppbevare ting som ikke brukes så ofte, så det har gått over all forventning.

Kjøkkenet er godt å jobbe i, det går kjempefort å rydde opp, og det er plass til at flere enn en person kan holde på der inne uten at det føles klaustrofobisk. 

For å beskytte veggen bak vasken og koketoppen, valgte vi en tapet fra Photowall.no, med herdet glass utenpå, som lett kan skrus ned når/dersom vi får lyst å forandre tapeten. Men jeg elsker den, så det blir nok lenge til..

Og så må jeg få skryte litt av Interiørservice i Hillevåg, Forrige gang vi pusset opp stuen, ca 14 år siden (!), så fikk vi laget plisségardiner til alle vinduene i stuen. Vi har vært veldig fornøyd med dem, så vi dro dit igjen, for å få hjelp til både kjøkkenet, spisestuen og karnappvinduet, samt gangen og soverommet vårt oppe. en kjempehyggelig konsulent kom hjem med prøver og tok mål og vi ble raskt enige om farger og gardintyper. Men stor var vår forbauselse da vi kom hjem den dagen de hadde montert dem, og oppdaget at listene til de nye mørkeblå plisségardinene var hvite! De 14 år gamle som vi haddde fra før, hadde listverk i samme farge som stoffet - og vi tok det for gitt at det samme ville gjelde nå. Vi hadde ikke snakket om listene en gang. På dagtid er det ikke så merkbart, men når det ble mørkt så ble det voldsom kontrast mellom de mørkeblå gardinene og de hvite listene. Det var rett og slett ikke fint. Etter noen uker der vi prøvde å venne oss til det, så tok jeg mot til meg og ringte dem og forklarte hvordan jeg hadde trodd at listene ville være samme farge som gardinene, og om det var mulig å skifte listene?

Det dreier seg om 6 vinduer og plisségardiner som alle er spesiallaget på mål. Dessverre så viste det seg at listene ikke lenger lages i alle fargene som gardinene kommer i.(Og det gikk uansett ikke an å skifte dem ut.) De lages bare i fem standardfarger: hvit, svart, antrasitt, aluminium og en til. Ingen av dem ville vært fine til blått. De aller fleste har jo hvite lister rundt vinduene, og dermed går det som regel alltid greit med hvitt. Men våre lister i stuen er trehvite panellakkerte, og er samme farge som gulvet og taket.  Vi vurderte i et lite øyeblikk å male listverket hvitt, men slo det fra oss.  Konsulenten hadde heller ikke tenkt tanken. Men bare noen minutter etter at jeg hadde snakket med dem, ringte hun meg tilbake og sa at dette skulle de selvfølgelig fikse, og vi skulle få helt nye gardiner med den fargen lister som vi ønsket!

Siden ingen av listene ville bli fine til blått, så valgte vi å ta samme farge gardin som vi har på kjøkkenet. En slags greige, som går fint med hvitt på kjøkkenet, fordi listverket der er hvitt. Men i stuen er det idag altså blitt montert helt nye plisségardiner med antrasittlister, som står fint til det trehvite listverket.

Snakk om å overgå forventninger!

Etter å ha feiret Jul og Nyttår med fullt hus og mange gjester, kan jeg trygt konstatere at kjøkkenet er alt jeg håpet på og mer. Virkelig verdt å vente på!

Hår og sånn

Som  nevnt i forrige blogginnlegg, har Celine omsider oppdaget at de naturlige krøllene hennes ikke er en skjebne verre enn døden... Det har tatt lang tid. 24 år for å være eksakt. Og dessverre, så er det nok mye min feil.

Jeg har nemlig ikke vært verdens beste eksempel når det gjelder å 'embrace my curls'. Det er relativt sannsynlig at dersom glattetenger hadde eksistert da jeg var yngre, så hadde jeg gått rundt med kleopatrasveisen jeg alltid drømte om. Blankt, glatt, RYDDIG hår var ønskedrømmen.

Katie Holmes Drømmebob

Istedet hadde jeg en diger mopp på hodet - en diger, brusete, uregjerlig og lite samarbeidsvillig manke - syntes jeg selv. Og det hersker liten tvil om at latskapen min nok har reddet meg fra mange timer med føner og rundbørste og antipermanent. (Det finnes faktisk!)

Noe sånt, ja. 

På samme måte som livet leves i faser (ungdom, ung voksen, småbarnsmor, 'empty nester'...), så lever håret også sine faser. Hår har visstnok en 7 års syklus - og dette stemmer ganske bra med min egen erfaring.

Fra jeg var baby til jeg var ca. 7 år, så var håret mitt relativt ukrøllete. Fra 7 til 14 hadde jeg en del fall. Men fra 14 til ca. 21 hadde jeg rett og slett krøller. Nesten korketrekkerkrøller. Krøllene fortsatte hele neste syklus også, og jeg tok både permanent (?) og klippet pannelugg. Note to self: Don't. Da jeg var 29 klippet jeg meg kort.  Jeg levde i en eller annen villfarelse om at man ikke kunne ha langt hår etter fylte tredve. Det var dessuten mer praktisk. Men fint var det ikke.  Jeg leste et sitat nylig: 'I have made many mistakes in my life. Most of them haircuts.' Amen.

Da jeg omsider lot det vokse ut igjen, var håret blitt litt sånn midt i mellom. Krøllete når det var nyvasket, ellers bare voluminøst og brusete med noe fall. Og selvfølgelig måtte jeg jo ende opp med å bo på Vestlandet, med høy luftfuktighet og mye vind. Bring on the Frizz!

Selfie med sinnarynke, i Thailand. 

Nå bruker jeg så mye produkter i det at jeg er litt usikker på hvordan håret mitt er 'naturlig' - men jeg har inntrykk av at det er blitt noe tynnere med årene, litt mindre uregjerlig og at krøllene som er der trenger litt hjelp dersom de skal gjøre noe av seg.

Jeg har èn søster. Og hun har selvfølgelig det blanke, glatte, tunge, nydelige håret jeg alltid har ønsket meg. Og hun har selvsagt alltid ønsket seg krøller. Sånn er det jo.

Min søster med nydelig, langt, blankt hår. Og broren min, som har enda mer krøller enn meg.
Afro nesten, hvis han lar det vokse litt. 

JB hadde krøller i tenårene, så barna våre er arvelig belastet. To av guttene sørger for å holde håret superkort, så ikke krøllene synes.

Med Benjamin. Korte krøller.

Minstemann har det noe lenger, og det er tykt og blankt og har ganske mye fall.

(Siden jeg skrev utkastet til dette blogginnlegget har Jonah faktisk klippet det ganske kort.
På sidene. Men langt på toppen. )

Celine har i mange år glattet sitt lange krøllete hår, eller hatt det i en stor korketrekkerkrøll i hestehale, men er altså nå i ferd med å slippe det fri. 'Release the Cracken!' - som hun sier. Jeg synes selvsagt at hun er nydelig med både naturlige krøller og glatt hår - men er tilbøyelig til å være enig med henne i at krøller kler personligheten hennes bedre. ;-)

Simen og Celine, med henholdsvis veeeldig kort hår og glattet hår. 

Jeg har et ambivalent forhold til mine krøller. Jeg liker det glatt, men jeg er altså for lat til å gidde å style det. Og JB liker meg best med krøller. Han synes jeg ligner på heksa i Donald med glatt hår.(Takk for den..!)

Magica von Tryll - tvillingen min når jeg glatter håret.

 ...Han har visst rett. ...

Jeg har etterhvert innsett at jeg egentlig har vært heldig som kan komme ut av dusjen, ta i litt skum eller serum og så ikke tenke mer på det...

Heldigvis har det vært en fantastisk utvikling på hårpleiefronten. Da jeg var 14 var hårskum helt nytt og revolusjonerende. De av dere som husker 80-tallet kan selvsagt ikke glemme Studio Line reklamene... Men det var også det eneste som fantes av hjelpemidler mot 'frizz'. Nå er det jo en helt annen verden!

Krølleproduktfavorittene for øyeblikket er Aussie sin Dual Personality serum, Maroccan Oil Treatment og Silky Sexy Hair Frizz Eliminator. Jeg blander dem som regel før jeg tar det i håndkletørret hår. Maroccan Oil Curly Hair Cream var en skuffelse.. Den lukter litt for sterkt etter min smak, og håret blir litt for klissete og stivt. I årevis var jeg svoren tilhenger av Kerastase sin Oleo Curl Creme. Men jeg trodde den var gått ut av produksjon, siden jeg ikke fikk tak i den i Norge lenger. Jeg ble kjempeglad da jeg så at den er å få tak i likevel!

Etterhvert har jeg forstått at hår og hvordan det fungerer med forskjellige produkter er ganske individuelt. Når jeg ser noen med særdeles fine krøller (dvs. definerte, myke, blanke...), så spør jeg ofte hva krølleinnehaveren bruker, og som regel så er det nettopp en blanding av forskjellige produkter.

Så da prøver og feiler man da! :-D

Så hvordan gikk shoppestoppen?

 

Tid for oppsummering og tilståelse.

I 2013 skulle jeg altså ha shoppestopp på klær og sko.

Det gikk ganske bra frem til Tokyoturen i april. Det var faktisk en lettelse å ikke måtte 'bare kikke' når jeg var innom kjøpesenteret.

Så bortsett fra noen vanvittige høye sorte ankelstøvletter som går til alt og som var på salg og som jeg bare måtte ha... - holdt jeg meg altså på matta frem til Tokyo.

                       (Noe lignende disse, bare høyere hæl)

Der hadde jeg dispensasjon, men det var egentlig unødvendig - for det aller meste i Tokyo var alt for lite til meg...

Men litt ble det jo -

Disse buksene fra Zara

                                         Sko omtrent som disse


og en sjøgrønn overdel som er sinnsykt kul, og som passer til det meste, men som jeg ikke har bilde av...

Så var jeg egentlig ganske flink frem til høsten. Da fant jeg nemlig ut at jeg trengte en sort jobb-bukse, en litt skikkelig en. Den jeg hadde var en kjip kjedebutikkvariant som mistet fasongen etter en halv times bruk og var moden for søpla. Ikke Fretexverdig engang, faktisk. Og en 'ordentlig' hvit skjorte. Dessuten hadde Filippa K endelig åpnet butikk i Stavanger, og det var jo en passelig anledning til å sjekke ut hva de hadde. Så i slutten av september dro jeg innom med et mål for øyet. Nei, to mål: Sort bukse. Hvit skjorte.

Og endte opp med sort dressbukse.

Og denne fantastisk fine silkeblusen. (Som er det dyreste enkeltplagget jeg noen gang har kjøpt.)


                                   

Så når jeg kom ut av butikken uten en hvit skjorte, så måtte jeg jo stikke innom et par andre butikker og se om jeg fant en - siden det jo var det jeg egentlig hadde planlagt, ikke sant?

Og det fant jeg jo selvfølgelig. I tillegg til en mørkeblå kåpe, et burgunderrødt skjørt, en burgunder bukse, et par høyhælte svarte sko, strømpebukser og to par undertøysett... Gulp.

Jeg tror jeg tenkte at jeg da var så godt i gang at jeg like gjerne bare kunne fortsette.

Johannes tok meg selvsagt på fersken da jeg var på vei inn i huset med alle posene, og himlet litt med øynene...

Når det er sagt, så har jeg brukt alle plaggene masse, og fikk mye for pengene - bortsett fra den blå blusen, som kostet sin vekt i gull. Eller der omkring.

I ukene etterpå klarte jeg å svi av enda litt mer - på en svart bluse fra Mexx, en hvit bluse til, og et par lave ankelstøvletter. (fordi høye hæler er fint, men ikke praktisk hver dag...) Og en treningstights. Og et brokadeskjørt. He, he.

Men nå er det stopp igjen. Tror jeg.

Uansett - jeg har  handlet mye mindre enn normalt, selv om jeg totalt sett nok har brukt like mye penger, om ikke mer. Men jeg er blitt mer kresen, og kjøper heller noen få kvalitetsplagg, enn mange kjipe. Og jeg har også klart å holde meg til 'en ting inn, en ting ut' regelen. Alle plaggene nevnt ovenfor har erstattet gamle plagg, og ikke kommet i tillegg til.

Så alt i alt synes jeg det var vellykket. Nemlig.